På slutten av siste istid rystet en rekke voldsomme jordskjelv Skandinavia og skapte forkastninger som ennå i dag setter tydelig preg på landskapet.
Et av de største jordskjelv i Skandinavia i nyere tid skjedde i 1819 på Helgelandskysten. Det skapte så store rystelser, at mennesker og husdyr ble kastet i bakken, deler av bygninger kollapset, og steinsprang ble utløst fra flere fjellsider.
Ut fra de historiske beretninger er det senere beregnet, at jordskjelvet hadde en styrke på rundt 5,8. De mennesker, som i dag bor på Helgelandskysten, kan flere ganger i året rapportere om rystelser fra mindre jordskjelv, typisk med styrke på 2-3.
Dette er stort nok til å bli merket, hvis man er nær episentret, men utgjør ingen fare for mennesker eller infrastruktur.
Hvordan skjer jordskjelv?
Jordskjelv skjer ved brå forskyvninger i jordskorpen, hvor det utløses noe av spenningingene, som er bygget opp på grunn av jordskorpeplatenes bevegelser. De største jordskjelv skjer langs Jordens aktive plategrenser. For eksempel i Japan og Chile, hvor havbunnsplatene blir trukket ned under kontinentene.
Skandinavia ligger langt fra de aktive plategrenser, og derfor er risikoen for at vi blir rammet av et ødeleggende jordskjelv meget liten. Men slik har det ikke alltid vært. Skandinavia har tidligere blitt rystet av jordskjelv som var like kraftige som noen av de skjelvene som rammer de aktive plategrenser.
Tilbake 10.000 år
På slutten av den siste istid, for ca. 10.000 år siden, ble meget store spenninger utløst i det nordlige Skandinavia i en rekke voldsomme jordskjelv.
Spenningene var bygget opp gjennom lang tid og skyltes primært trykket fra havbunnsspredningen langs den midtatlantiske ryggen. Dette trykk har satt sitt preg på spenningsfeltet i Skandinavia siden dannelsen av Nord-Atlanteren for 65 million år siden, og under de forhold som vi har i dag, blir spenningene kontinuerlig utløst ved små eller moderate jordskjelv.
Men da isen lå tungt over Skandinavia under siste istid, forhindret trykket fra isen, at spenningene ble utløst. Dette forholdet kan forskere i dag konstatere under innlandsisen på Grønland og Antarktis, der det kun er meget begrenset jordskjelvaktivitet.
En rekke voldsomme jordskjelv
Da isen i Skandinavia smeltet på slutten av siste istid, kunne spenningene endelig utløses, muligens hjulpet av smeltevannet, som trengte ned i den øverste del av jordskorpen og åpnet eksisterende sprekkesoner. Dette førte til en rekke, voldsomme jordskjelv, som må ha rystet hele Skandinavia.
Jordskjelvene skapte forkastninger, som ennå i dag reiser seg opp i landskapet med meterhøye, nesten vertikale skrenter.
Et sted måler forskyvningen nesten 30 meter. Forkastningene er alle flere km lange, og den lengste av dem, Pärvieforkastningen i Sverige, kan følges mer enn 150 km.
Geologiske undersøkelser av disse imponerende strukturer tyder på, at de ble dannet ved enkeltstående jordskjelv, og ut fra beregninger av forkastningenes utstrekning og forskyvning har man anslått, at jordskjelvene har hatt en styrke på mellom 7 og 8.
Aldersbestemmelser av jordskred, som man mener er utløst av rystelser fra jordskjelv, tyder på at jordskjelvaktiviteten var høy i rundt 5.000 år etter de første, store skjelv. Ennå i dag er det forhøyet jordskjelvaktivitet i områdene omkring forkastningene, men disse jordskjelv er som regel ganske små.
Hva med i dag?
De store forkastningene i Skandinavia ble dannet i en eksepsjonell bølge av jordskjelvaktivitet. Det må ha vært en skremmende opplevelse for steinaldermenneskene, som den gang bodde i området.
I dag er spenningsforholdene helt annerledes enn i tiden etter den siste istid, og det er ikke lengre sannsynlig, at Skandinavia blir rammet av så voldsomme jordskjelv.
Det er imidlertid fremdeles risiko forbundet med jordskjelv, som vi må ta høyde for ved bygging av store og følsomme konstruksjoner slik som oljeplattformer og kraftverksdammer.
Det er dessuten en risiko ved jordskjelv av mere indirekte karakter. Et kraftig jordskjelv kan utløse skred fra ustabile fjellsider, og hvis store steinmasser styrter ned i en fjord, kan det forårsake en ødeleggende flodbølge i bebodde områder.
Selv om vi ikke trenger å frykte så voldsomme jordskjelv som de som dannet de store forkastninger i det nordlige Skandinavia, er jordskjelv noe vi fortsatt må studere og ta oss i akt for.