Datasett

Løsmassedataene viser med polygoner/arealer utbredelsen av løsmassetyper (også benevnt jordarter), klassifisert etter deres dannelsesmåte. Linje- og punktsymboler viser mindre løsmasseforekomster, samt landformer og andre geologiske observasjoner. Dataene viser hvilken løsmassetype som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten, mens andre løsmassetyper kan opptre dypere. Dataene viser også arealer med fjell uten løsmassedekke. Eksempler på landformer vist med linjesymboler er raviner, skredkanter og elvenedskjæringer. Punktsymboler brukes eksempelvis for å angi fjellblotninger, kornstørrelser, små landformer mm. Datasettet dekker områder i Norge der det er utført løsmassekartlegging hovedsakelig i målestokk 1: 10 000 - 1:20 000, men andre mer detaljerte målestokker forekommer. Løsmassedataenes romlige nøyaktighet samsvarer med kartleggingsmålestokk.

Løsmassedataene viser med polygoner/arealer utbredelsen av løsmassetyper (også benevnt jordarter), klassifisert etter deres dannelsesmåte. Linje- og punktsymboler viser mindre løsmasseforekomster, samt landformer og andre geologiske observasjoner. Dataene viser hvilken løsmassetype som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten, mens andre løsmassetyper kan opptre dypere. Dataene viser også arealer med fjell uten løsmassedekke. Eksempler på landformer vist med linjesymboler er raviner, skredkanter og elvenedskjæringer. Punktsymboler brukes eksempelvis for å angi fjellblotninger, kornstørrelser, små landformer mm.

Datasettet dekker områder i Norge der det er utført løsmassekartlegging hovedsakelig i målestokk 1:30 000 - 1:50 000, men andre målestokker forekommer. Eldre data opprinnelig kartlagt i mer detaljert målestokk (1:5000 – 1:20 000) er inkludert ettersom de ikke oppfyller dagens standard for detaljerte data, men har en tilstrekkelig kvalitet for det lokale datasettet. Løsmassedataenes romlige nøyaktighet samsvarer med kartleggingsmålestokk.

Løsmassedatene viser med fargete polygoner/arealer utbredelsen av løsmassetyper (også benevnt jordarter), klassifisert etter deres dannelsesmåte. Linje- og punktsymboler viser mindre løsmasseforekomster, samt landformer og andre geologiske observasjoner. Dataene viser hvilken løsmassetype som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten, mens andre løsmassetyper kan opptre dypere. Dataene viser også arealer med fjell uten løsmassedekke. Eksempler på landformer vist med linjesymboler er raviner, skredkanter og elvenedskjæringer. Punktsymboler brukes eksempelvis for å angi fjellblotninger, kornstørrelser, små landformer mm.

Datasettet dekker områder i Norge der det er utført løsmassekartlegging hovedsakelig i målestokk 1:100.000 - 1:500.000, men andre målestokker forekommer. Løsmassedataenes romlige nøyaktighet samsvarer med kartlagt målestokk.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. Du kan gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Datasettet gir en oversikt over landets energibrønner, grunnvannsbrønner og -kilder samt grunnvannskvalitet. Det er primært brønnborefirmaene som leverer rapporter om brønner, og dataene registreres etter en bestemt mal i henhold til forskrift. De innrapporterte brønndataene blir kvalitetssikret av NGU. 

Muligheten for å finne marin leire på land kan grovt sett inndeles i seks klasser. Det er disse som vises i karttjenesten "Mulighet for marin leire" (MarinGrenseWMS2). Det er viktig å påpeke at denne karttjenesten ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet. Tjenesten er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk kartleggingen har foregått i, og det bør også tas høyde for at marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet 

Data kan brukes til overordnet «screening» av store områder mht mulig forekomst av marin leire. Andre typer data kan bidra til å verifisere om hvorvidt marin leire er tilstede eller ikke for eksempel grunnboringsdata. Data leverer ikke informasjon om MML innenfor vanndekte områder under MG/i sjøen da løsmassene som regel ikke er kartlagt her (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at marin leire også er vanlig under havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring mht stabilitet.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. Opplysning om bergartenes alder (geokronologi) finnes i en egen database som er tilgjengelig under Kartinnsyn. Lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler, naturstein og gruss og pukk finnes i databaser som også er tilgjengelig under Kartinnsyn . Databasen GENINO, som gir informasjon og beskrivelse av geologiske enheter i Norge, er søkbar

Berggrunndataene viser utbredelsen på nasjonal målestokk (1:1 350 000) av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på landsdekkende berggrunnsgeologiske kartdata i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:1 350.000 er beregnet for å gi en nasjonal oversikt

Datasettet Geologisk arv viser geologiske lokaliteter av særlig verdi for undervisning, forskning og/eller formidling (geosteder). Det inneholder data innsamlet til ulike formål over lang tid, delvis digitalisert ved NGU fra analoge data, delvis innsamlet i nyere tid. Det inkluderer både geosteder av stor utstrekning (landskapselementer) og små lokaliteter.

Datasettet viser en rekke landformer på bunnen i norske kyst- og havområder. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), dannet ved utglidninger av sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger), osv. Kunnskap om landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø, både de som formet havbunnen under og rett etter istiden, og de som påvirker havbunnen i dag.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet består av over 62 000 datapunkter fra norske fjorder og kystnære områder. Datapunktene er samlet inn av Kartverket sjødivisjonen i forbindelse med dybde-kartlegging. Datapunktene gir indikasjon om hvilken bunntype man kan forvente (for eksempel om det er grovkornige eller finkornige sedimenter). Fordelingen av sedimenter på bunnen er nært knyttet opp mot de fysiske forholdene og forteller mye om det undersjøiske landskapet, strøm, bølgevasking og sedimentære prosesser

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000

Datasettet gir en oversikt over dominerende sedimentasjonsmiljø i det kartlagte området. Dette er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Dataene er et resultat av detaljert kartlegging i fjorder og kystnære områder

Datasettet gir en oversikt over dominerende sedimentasjonsmiljø i det kartlagte området. Dette er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Marine sedimentasjonsmiljø, regional er ett av produktene til MAREANO-programmet og dekker de kartlagte havområder på norsk kontinentalsokkel i Norskehavet og Barentshavet.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:20 000 - 1:50 000.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:100 000 - 1:500 000

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:500 000 - 1:1 000 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av bunnprøver, vanndyp, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike kornstørrelsesfraksjoner i sedimentet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:750 000 - 1:5 000 000.

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Gassoppkommer er fenomener på havbunnen der gass siver ut fra berggrunnen eller sedimentene. Gass som siver ut kan ha ulike opprinnelser, som f.eks. biogen, termogen eller abiotiske prosesser og kan ha stor betydning for både dyrelivet, stabilitet av havbunnen og klima.

Aktive gassoppkommer på kontinentalsokkelen er ofte assosiert med underliggende olje- og gassreservoarer, gass fanget under gasshydrater, serpentinisering av ultramafiske bergarter eller smelting av gasshydrat. Geografisk er gassoppkommer ofte sammenfallende med geologiske strukturelementer som f.eks. forkastninger hvor gass fra olje- og gassreservoarer lekker ut. Gassen som siver ut i Norske havområder er for det meste metan og har mange steder ført til dannelse av metanrelaterte karbonatskorper, som gir bevis for omfattende gasslekkasjer tidligere i den geologiske historien. Dyresamfunn som får næring fra gassen (kjemosyntetiske samfunn) er ofte knyttet til gassoppkommer og kan danne spesielle habitater sammen med karbonatskorpene. Metanutsiving har også blitt foreslått å bidra betydelig til det globale karbonbudsjettet, og smelting av gasshydrater kan gi opphav til ustabil havbunn og geofarer, f.eks. skred. Datasettet kan bl.a. anvendes som underlag i sårbarhetsanalyser, habitatkartlegging, studier av hvor mye gass som siver ut, og i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen. Naturtypen M11 Kaldt gassoppkomme kan identifiseres basert på registreringene gjort her.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Det er tilgjengeliggjort en oppdatert produktspesifikasjno for Radon Aktsomhet

Nasjonalt aktsomhetskart for uran viser områder i Norge som kjennetegnes av tilstedeværelsen av uranrike bergarter og/eller løsmasser. Kartet er basert på eksisterende geodatabaser, som inkluderer flybårne radiometriske målinger, geokjemi fra steinprøver og berggrunnsgeologi. Dette gir en omfattende oversikt over fordelingen av uran på nasjonal skala.

Kartet viser klassifisering basert på urannivå: Meget høyt urannivå - områder med observert meget høyt urannivå. Meget høyt urannivå, modellert - områder med modellert meget høyt urannivå. Høyt urannivå - områder med observert høyt gjennomsnittlig urannivå. Høyt urannivå, modellert - områder med modellert høyt gjennomsnittlig urannivå. Middels urannivå - områder med observert middels gjennomsnittlig urannivå. Middels urannivå, modellert - områder med modellert middels gjennomsnittlig urannivå. Lavt urannivå - områder med observert lavt gjennomsnittlig urannivå. Lavt urannivå, modellert - områder med modellert lavt gjennomsnittlig urannivå. Usikkert urannivå - områder hvor det ikke er nok data til å statistisk bestemme urannivået.

Kartet er hybrid og kombinerer de målte høyoppløselige (250 m) flybårne urandataene med et ekstrapolert lavoppløsningskart, som består av stykkevis homogene geologiske enheter. I områder som mangler høyoppløselige urandata estimeres gjennomsnittlig urankonsentrasjon per geologisk enhet ut fra både flybårne data og geokjemien i steinprøven.

Omtrent 2,5% av landet er identifisert som områder med potensial for «høyt» og «meget høyt» uraninnhold grunnet geologiske forhold. 0,6% av landet er definert som «usikkert» når det gjelder urannivået, noe som skyldes utilstrekkelige data eller vannflater.

NGUs database over fly- og helikoptergeofysikk er samlet i GeosciencePortal og kan lastes ned derfra
Datasettene spenner over mange år, og inneholder flere geofysiske målemetoder og kompilasjoner.

Petrofysikk betegner bergartenes fysiske egenskaper.

NGUs petrofysikkdatabase inneholder data om: 

• Tetthet
• Magnetisk susceptibilitet
• Remanent magnetisering
• Termiske egenskaper som varmeledningsevne og spesifikk varmekapasitet. 

Målingene utføres i NGUs laboratorium. Databasen kan lastes ned fra GeosciencePortal.

Datasettet er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Typiske landformer er pockmark og diapirer, men grunn gass kan også vises som sterke reflektorer (bright spots) eller gassblanking på seismiske profiler.
Datasettserien består av tre datasett: Grunn gass, detaljert, Grunn gass, regionalt og Grunn gass oversikt, som er digitalisert i ulike målestokker og har ulike dekningsområder

Aktsomhetskart svakhetssoner i fjell viser områder hvor det er sannsynlig eller mindre sannsynlig at det forekommer svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av leiromvandling. Kartet er et hjelpemiddel ved planlegging av tunneler, fjellhaller og lignende anlegg i fjell. Kartet viser fire klasser basert på sannsynlighet for at det skal forekomme svakhetssoner i fjell. 

Kartet er utarbeidet ved å samtolke (korrelere) magnetiske data målt fra fly og helikopter og digital terrengmodell. Der begge disse datasettene viser lave verdier, kan det indikere dypforvitrede soner som kan forårsake problemer under anleggsfase og etter ferdigstilling av et utbyggingstiltak. Datasettet er ikke landsdekkende. Det nye aktsomhetskartet dekker kystområdene i Sør-Norge og store deler av Midt-Norge.

Geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark utgjør størstedelen av NGUs satsing i MINN. Den geologiske oppfølgingen er gjennomført en lang rekke steder i de tre fylkene. Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av flere tusen moreneprøvSiden sommeren 2011 har NGU presentert nye geokjemiske, geofysiske og geologiske datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Ferdig behandlede data blir offentliggjort så snart de er klare.

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.

Geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark utgjør størstedelen av NGUs satsing i MINN. Den geologiske oppfølgingen er gjennomført en lang rekke steder i de tre fylkene. 

Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av flere tusen moreneprøver. Siden sommeren 2011 har NGU presentert nye geokjemiske, geofysiske og geologiske datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. 

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster.

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster.

• Time-dependent Dynamic Typography in 1My intervals from 0 to 100Ma (44MB zip file, containing GMT .grd and .jpg formats) 

• World Digital Magnetic Anomaly Map (3.9MB jpg) based on data from http://geomag.org/models/wdmam.html

• Global Bathymetry/Topography Map (1.6MB jpg) based on data from https://www.gfdl.noaa.gov/

• Free Air Gravity Anomaly Map (2.8MB jpg) based on data from https://topex.ucsd.edu/marine_grav/mar_grav.html

• More GPlates dataset are available from https://www.earthbyte.org/category/resources/