Tjenester

geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Den viser geosteder med inndeling 'Uten verdivurdering' eller 'Historiske verneforslag'. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn. I kartinnsyn er datasettet ledsaget av faktaark med utførlige beskrivelser av geosteder.

Kalde gassoppkommer består av væske og/eller gass som siver ut på havbunnen. Gassoppkommene er identifisert ved å bruke vannkolonnedata som samles inn med multistråle-ekkolodd. Denne WMS-tjenesten viser gassoppkommer som hittil er blitt identifisert i norske havområder, samt måleoppdrag, der vannkolonnedata er samlet inn

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for metaller. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil) sammen med NatursteinWMS3 og IndustrimineralerWMS3.

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for naturstein. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/) sammen med MetallerWMS2 og IndustrimineralerWMS3.

Karttjenesten presenterer utvalgte tematiske visninger av nøkkelinnholdet i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase.

Den består av berggrunnskart på nasjonal (1:1 350 000), regional (1:250 000) og lokal (1:50 000) målestokk og inneholder i hovedsak flatelag, linjelag og punktlag. Flatelagene viser berggrunnens utstrekning i form av hovedbergart og bergartsenhet, samt dekningsoversikt, manuskart og løsmasseoverdekning. Linjelagene representer grenser mellom ulike bergartsenheter, bergartslinjer som ganger og tynne sedimentære/vulkanske lag, og lineærstrukturer som forkastninger og skjærsoner. Strukturmålepunkter er punktlag inndelt etter linjestrukturer som lineasjon og foldeakser, og planstrukturer som foliasjon og lagdeling.

Karttjenesten inneholder >100 kartlag og disse er gruppert etter målestokk og geometritype. En sammenstilt, zoom-avhengig standardvisning av hovedbergarter er også inkludert

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

NGUs leveranser for DOK-datasett er tilgjengeliggjort som Atom Feed. Det vil si at du som bruker kan abonnere (RSS Subscription) på hvilke datasett som er tilgjengelig på denne måten.
Hver oppføring av den generelle Atom Feed peker til en ny Atom Feed - med oppføring for filer produsert for de individuelle datasettene. NGU produserer flere valgbare filformater, projeksjoner og administrative inndelinger.

Du kan også bruke Kartverkets https://www.geonorge.no/verktoy/APIer-og-grensesnitt/massivnedlastingsklient, for å laste ned våre data sammen med data fra andre dataeiere.

OGC API for Features er en moderne (REST) innpakking av WFS-standarden hvor vi tilgjengeliggjør vektor-data på maskinlesbar form (JSON/GeoJSON/GML).
API er ment for å brukes i et GIS (f.eks. QGIS og ArcGIS Pro), men har også et enkelt webgrensesnitt hvor du kan gjøre deg kjent med datasettene, hvilke egenskaper det er mulig å filtrere på samt en forhåndsvisning av data i et lite kart-vindu.

Karttjenesten viser modellerte geologiske parametere for marine bunnsedimenter. Den første modelleringen har tatt for seg lagring av organisk karbon i Nordsjøen og Skagerrak. Kartlagene gir en oversikt over sedimentasjonsrater, konsentrasjoner av organisk karbon (OK) og akkumulasjonsrater av organisk karbon i de øverste ti centimeterne av havbunnsedimenter. De tre parameterne er supplert med hver sitt kartlag, som viser usikkerheten i de estimerte verdiene.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

The mapping service presents selected thematic views of the key content in NGU's national bedrock database.

It consists of bedrock maps at national (1:1,350,000), regional (1:250,000), and local (1:50,000) scales and primarily includes polygon layers, line layers, and point layers. The polygon layers show the extent of bedrock in terms of major rock types and rock units, as well as coverage maps, manuscript maps, and loose sediment coverage. The line layers represent boundaries between different rock units, rock lines such as dikes and thin sedimentary/volcanic layers, and linear structures such as faults and shear zones. Structure measurement points are point layers classified by line structures like lineations and fold axes, and planar structures such as foliation and layering.

The mapping service contains over 100 map layers, which are grouped by scale and geometry type. A composite, zoom-dependent standard view of major rock types is also included

Kartlagene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

Karttjenesten viser registrerte ustabile fjellpartier. Ulike scenarioer, lineamenter, målestasjoner for bevegelsesmålinger og områdene som er systematisk kartlagt er også vist. Karttjenesten omfatter ulike kartinnsyn med ulik symbolisering av dataene, bl.a. for å vise undersøkelsesstatus, bevegelseshastighet, faregrad og risikograd. Faktaark gir nyttige beskrivelser og tekniske parametere for hvert ustabilt fjellparti, ulike scenarioer, og målestasjoner.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Tjenesten viser kalkinnhold i berggrunn gjennom fordeling av ulike bergarter langs økoklinen kalkinnhold (KA), samt ultramafiske bergarter som er svært jern-magnesiumrike bergarter som er dannet dypt nede i jordskorpa eller i mantelen.
Data er utledet fra harmonisert berggrunn 1:250.000 (N250)

Karttjenesten gir en komplett oversikt over sannsynlige forekomster av korallrev i områdene som er kartlagt på norsk kontinentalsokkel, og er et nyttig verktøy for å vurdere behov for mer detaljert kartlegging eller tiltak i et område. Fire datasett som ligger til grunn for denne tjenesten er et resultat av automatisk klassifisering av høyoppløselige dybdedata. Målestokk 1: 7 000 000 - 1:5000

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Gnist viser fram geologisk interessante steder med lik kartografi som den svenske (www.sgu.se).

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Produktspesifikasjon er publisert på Geonorge

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter

Tjenesten viser punktsymboler fra løsmassedatabasen

Tjenesten tilbyr forhåndsgenererte kartfliser/tiles (samt "seed on demand") for temadatasettene NADAG, Sedimentasjonsmiljø, Kornstørrelse, Sedimentdannelse (oversikt, regional, detaljert), Bunnstrømmer og Bunnreflektivitet (N50, N500)

Her finner du WMS-adressen for GeoTreat. Selve applikasjonen er en internasjonal portal for å finne geologiske severdigheter. Dekker i dag Sverige, Norge, Danmark, Finland og Australia. Ambisjonen er å få med flere land. Med GeoTreat kan du studere geologiske severdigheter via smart-telefon, hjemme eller på et sted ute i naturen.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Tjenesten viser utsnitt av geokjemisk kartlegging av fastlandet

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Tjenesten viser linjeobjekter som representerer landformer har vært samlet, generalisert og harmonisert fra tilgjengelige kvartærgeologiske kart utgitt av NGU. Linjene er klassifisert i henhold til dannelsesmåte. Kartleggingen er basert på tolkning av flyfoto og LIDAR-data, i kombinasjon med feltkontroller. Kvaliteten i datasettet varierer som følge av ulike kartleggingsmålestokker og metodisk utvikling.

Tjenesten viser flybåren geofysikk, bakkegeofysikk, borehull-logging, petrofysikk og gravimetri. For bakkegeofysikk og borehull vises kartografi for geofysiske metoder. For flybåren geofysikk vises kartografi for fast vinge (fly) og helikopter.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Tjenesten viser publiserte kartblad innen fagområdene berggrunn, kvartærgeologi og maringeologi

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år. Karttjenesten støtter utfgrid, og finnes også som WMTS