Summary
Jernbaneverket foretar jevnlig rensing av ballastmasser langs jernbanesporene i forbindelse med vedlikehold av ulike jernbanestrekninger. Total sporlengde i norsk jernbanenett er 4087 km og består av 35 baner og linjer. Rensingen av ballasten produserer store volum med masser med kornstørrelse < 4 mm ("ballastavfall"), som hittil har vært deponert ved siden av jernbanesporet, på Jernbaneverkets grunn.
De påviste konsentrasjonene av miljøgifter i ballastmassene ligger langt under grensene for farlig avfall. Det generelle nivået av arsen og tungmetaller i ballastmasser er lavt, selv om enkelte høye verdier av noen av metallene kan forekomme, spesielt på enkelte strekninger. Det kan derfor konkluderes med at forurensningsbidraget fra togtrafikk og jernbanedrift vanligvis er svært lavt når det gjelder innhold av arsen og tungmetaller i ballastmasser.
Jernbaneverket må gjennomføre en såkalt basiskarakterisering av ballastmassene (jmf. 1.1 Vedlegg II). Dette inkluderer undersøkelser av kjemisk sammensetning og utlekkingspotensiale. Videre testing for å underbygge opplysninger om sammensetning og utlekkingspotensiale kan også bli aktuelt (jmf. 1.2. Vedlegg II). Avfall som produseres jevnlig, må verifiseres minst én gang per år ved å kontrollere utvalgte kritiske parametre.
Ballastmassene kan saksbehandles etter to regelverk: 1) Avfallsforskriftens kapittel 9, hvor Fylkesmannens miljøvernavdeling er ansvarlig myndighet, og 2) Forurensningsforskriftens kapittel 2 hvor kommunen er ansvarlig myndighet.
Jernbanenettet berører 18 av landets fylker og et stort antall kommuner. Dette vil gjøre saksbehandlingen knyttet til håndtering av ballastmassene meget uoversiktlig og sannsynligvis lite forutsigbar. En rammetillatelse for håndtering av ballastmasser bør gis av SFT.
