Summary
Marin grense (MG) definerer det høyeste nivået havet har stått i et gitt område etter siste istid. MG
representerer dermed det høyeste naturlige nivået i landskapet hvor det kan forekomme marin leire og er
følgelig svært viktig informasjon, for eksempel i forbindelse med arealplanlegging og skredfarevurderinger.
Informasjon om MG-registreringer (punkter), modellert marin grense (linje) og avledete temakart som
«tidligere havdekte områder» (polygoner) er tilgjengelig i kartinnsynet for Løsmasser – nasjonal
løsmassedatabase (http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/). Informasjonen er også tilgjengelig som WMStjeneste.
Datasettet marin grense inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og kan lastes ned fra ngu.no
og geonorge.no.
I 2020 ble det påbegynt en oppdatering av MG-datasettet med mål om å kvalitetssikre innholdet, blant annet
ved hjelp av nye, mer presise høydedata. I tillegg ble datasett-strukturen utvidet for å kunne angi MGregistreringer
som på faglig grunnlag skulle utelates fra MG-modelleringen. Denne rapporten dokumenterer
det faglige grunnlaget for registrering av MG i Norge og for den landsdekkende modelleringen basert på
MG-informasjonen. I tillegg er datasett-strukturen beskrevet og resultatene av endringene diskutert. Etter
oppdateringen inneholder MG-datasettet 1907 registreringer. Registreringene er blitt benyttet for å modellere
nye landsdekkende MG-linjer og -flater som viser områder i Norge som har vært dekket av havet, altså
arealer under MG. Som en følge av oppdateringene ligger MG mange steder i landet nå noe høyere i
terrenget enn det som tidligere har vært angitt.
