Det ble boret 21 hull, de aller fleste på 28 - 30 meter.

Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretat...

Helleskifrene består av feltspatførende kvartsitter eller kvartsskifre med varierende mengder glimmer. Skifrene er meget vakre og minner om helleskifrene som brytes i Stjørna. Helleskifre...

Blokkletingen som foregikk i Finnmark i 1959 dekket grønnskifersonen langs Stuorajavrre-vassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven. I 1960 ble blokkletingen fortsatt helt syd til...

Overdekkets tykkelse skulle bestemmes i et område på sydsiden av elven Skamåni. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.

Overdekkets mektighet skulle bestemmes på en rekke steder i Guldsmedvik og Mellomvika. Man skulle undersøke byggegrunnen for en rekke av Koksverkets anlegg og for en amoniakkfabrikk. Måli...

Overdekkets mektighet skulle fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en prosjektert damakse ved Rensvann og langs et parti av en tunneltrase`. Dessuten skulle måles profiler over en nærliggende morene for å belyse kvantiteten av de tilstedeværende masser.

Som bidrag til å belyse forholdene ved mulige fremtidige byggeprosjekter i Tyssedal, skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en rekke profiler. De ...

Tidligere rapporter: 124 A og B, 135 D, 157 A, 235 A og B, 256 A. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å forsøke om man ved nøyere målinger kunne foreta en mer definitiv fastlegging...

Overdekkets mektighet skulle fastlegges langs en rekke profiler. Hensikten var delvis at resultatene skulle være til hjelp ved diamantboringer og delvis skulle de bidra til å komplettere ...

Oppgaven var å dekke de 2 grønnstensoner som etter den foreløpige geologiske kartlegging var kjent å strekke seg fra kaledonidene i nord forbi Kautokeino sydover mot grensen til Finnland....

Det var stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de ledende soner i Bidjovagge - antiklimalens hovedsjenkler,kfr. tidligere rapport nr. 228. Målingene skulle for...

Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el....

I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten bl...

Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S ...

Målingene ble utført 12. august 1961, og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske målinger. Prosjektleder H. Håbrekke.

I tilknytning til malmletningsarbeider i Gæssemaras-området skulle overdekkets mektighet fastlegges. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble observert et for...

Det foreligger ingen rapport over målingene, men i rapportarkivet ligger et hefte med grunnprofiler som viser resultatene. De seismiske målingene ble utført i tilknytning til malmletingsa...

Med henblikk på en utvidelse av sjokoladefabrikken var det av interesse å få fastlagt dypet til fjell langs 4 profiler. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det v...

I tilknyting til planer for kraftutbygging i Svorka-Trivjavassdraget, skulle overdekkets mektighet fastlegges på en rekke lokaliteter: Hullsjøen 32 5506 69881, Løktjern 32 5396 69987, Lil...

I forbindelse med prosjektering av Røyrvikfoss kraftverk skulle overdekkets mektighet fastlegges langs et antall profiler. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble ganske gode og har gitt grunnlag for relativt entydige tolkninger.

Høsten 1959 ble det ved geokjemisk prospektering påvist anomalier på kobber. Disse anomaliene førte til funn av et kobberkisførende agglomerat. Det ble derfor satt i gang detaljerte geolo...

Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.

Praktisk talt all malm er tatt ut i den korte stollen som er drevet inn ved Borras skjerp. På tippen fant man imidlertid bergartsstykker som inneholder malmmineraler, og ca. 50 kg prøver ...

Det var stilt som oppgave å foreta magnetiske målinger i området som strekker seg sydover fra området som ble målt i 1956, jfr. GM Rapport nr. 185. Det har tidligere vært utført Turammåli...

Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført radiometriske målinger. Målingene ble utført 1961. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.

Målingene ble utført i 1960 og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske målinger. Prosjektleder I. Aalstad.

I forbindelse med plan for et skolebygg ble det foretatt seismiske refrak- sjonsmålinger langs 3 profiler av ca. 50 meters lengde.

Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 213, 175 - 196: "The Geologi of the Caledonides of the Reisa Valley Area." Se også GM Rapport nr. 229.

Boringene ble utført som ledd i malmundersøkelsene i Bidjovagge. Borhullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målingene. Det ble boret i alt 10 hull. Den totale mektigheten i fjell er 632,15 meter og i jorddekket 98,50 meter.