Mønster, strek og striper med historier som strekker seg langt, langt tilbake i tid. I skjæringer i berget ser vi lag med sandstein, skifer og kalkstein. Bergartene stammer fra sedimenter som ble avsatt i varme farvann, sør for ekvator, for 500-450 millioner år siden.
Noen steder finner vi små hauger som ser ut som rester etter koraller eller svamper som den gang levde på havbunnen i oldtidshavet Iapetus.
Millioner av år passerte, og kontinentene drev nordover og støtte sammen. Da havet lukket seg og oldtidskontinentene Baltica og Laurentia kolliderte for 425 millioner år siden, ble den gamle havbunnen skjøvet inn over dagens Trøndelag.
Sedimentene ble begravd, omdannet og foldet, og ble en del av en mektig fjellkjede som strakte seg fra Skottland til Polhavet.
Dinosaurer
Millioner av år passerte. Fjellkjeden ble langsomt erodert ned, og restene vasket ut og begravd ute på kontinentalsokkelen. For 175 millioner år siden vandret dinosaurene rundt på jorda, og det vokste varmekjære skoger som ga opphav til lag med kull, som vi i dag finner rester av inne ved Beitstadfjorden.
Jordplatene med kontinentene fortsatte å flytte på seg, og bevegelsene skapte spenninger i undergrunnen. Gjennom siste del av jordas oldtid og gjennom jordas mellomalder var det bevegelser og forkastninger i Møre og Trøndelag.
På Flatholmen og langs Malvikstien ser vi sprekker og innfyllinger/ganger med kvarts, som strekker seg i samme retning som svakhetssonene og forkastningene i Møre-Trøndelag Forkastningskompleks (SV-NØ).
Rykningene i undergrunnen fortsatte, og for 60-50 millioner år siden tok ekteskapet med Grønland slutt. Norskehavet begynte å åpne seg, og kontinentene drev fra hverandre.
På Flatholmen ser vi at stykker av er revet fra hverandre, og ganger med kvartsitt er stykket opp. Sprekkene med oppstykkingen av berget går på tvers av Møre-Trøndelag Forkastningskompleks, men følger samme NV-retning som et større forkastningskompleks i Norskehavet.
Siste istid
Det som er lettest å få øye på langs Flatholmen er tallrike striper og renner som krysser svaberget og løper ut i fjorden. Dette er striper og renner som ble dannet under isbrekappen mot slutten av siste istid, for cirka 12 000 år siden. De viser at breene beveget seg vestover ut i Trondheimsfjorden.
Nederst i flomålet ser vi ser vi andre renner og små dumper i berget. Disse dannes ved en kombinasjon av kjemisk og mekanisk forvitring, der saltvann og bølger virker sammen.
De som leter litt rundt omkring kan også oppdage avskalling av små, millimeter-tykke flak i berget. Vann og frost gjør at deler av overflata på berget forvitrer og vi kan få en flekkvis, ofte avrundet, avskalling.
I tillegg til et besøk på Flatholmen kan vi også anbefale en tur langs Malvikstien. Her kan du blant annet få vite litt mer om hvordan istiden har formet landskapet på bunnen av Trondheimsfjorden.
