Så spurte han: «Har du hørt om tapes?» Derfra var det bare én veg videre for meg! Martin Buran mimrer tilbake til sitt første feltarbeid, fra myra i Lødingen i fjor sommer.
- Strandforskyving og havnivåstigninger hadde jeg da lest litt om. Det grunnleggende kunne jeg. Jeg visste jeg kom til å lære mye. Men ikke hvor mye!
- Anders Romundset fra selveste NGU
Han er nyansatt kvartærgeolog hos Norges geologiske undersøkelse (NGU), fersk fra universitetsbenken.
- Han spurte meg da, Anders Romundset fra selveste NGU, om jeg ikke ville bli med i felt. Så klart ville jeg det! Så jeg reiste bare nordover, som geografistudent knapt tørr bak ørene. Der fikk jeg et russerbor i hendene og støvler på bena. Vi gikk og gikk, og kom så fram til lokaliteten, en liten innsjø med hengetorv.
Fikk se hvordan myrer og innsjøer bevarer geologiske fotspor
De erfarne forskerne begynte å presse stålrøret de kalte russer ned i bakken. Da de dro det opp igjen, trådte sedimentet fram.
Og de utbrøt: «Wow!»
Da fikk Martin første gang se hvordan myrer og innsjøer kan bevare geologiske fortidsspor.
- Som sagt, fra der av gikk det bare en veg for meg!
Det skal ikke mer enn et slikt ord til, ifølge Martin. Et eneste lite fremmed konsept kan ene og alene åpne dørene til en helt ny verden.
- Jeg fikk tapestransgresjonen servert på sølvfat.
- En knagg jeg vil ha med meg i hele min karriere
Tapestransgresjonen beskriver havnivåstigningen som fant sted noen steder i Norge i eldre steinalder. Her steg havet raskere enn landet i en periode.
Dette er motsatt av den generelle trenden under landhevingen etter istiden. Det har satt sine spor i landskapet. Transgresjonen er en knagg for istidsforskerne, både i tid og i terreng.
- Og det er en knagg jeg kommer til å ha med meg gjennom hele min karriere.
Geologi er livet.