Ustabile fjellparti og fjellskred

Ustabile fjellparti viser tegn til bevegelse eller deformasjon i form av for eksempel åpne sprekker, og kan føre til fjellskred i framtida. Fjellskred er svært store skred der hundretusener til mange millioner kubikkmeter med fjellmasser raser ned en fjellside som en massestrøm.
Det ustabile fjellpartiet Bandak i i Vestfold og Telemark fylke. Foto: Reginald Hermanns, NGU.

Ustabile fjellparti dannes av langsomme, gravitasjonsdrevne bevegelser langs svakhetssoner i berggrunnen. Tegn på slike bevegelser ser vi for eksempel i form av åpne sprekker eller store nedsunkne blokker. I noen tilfeller stopper bevegelsene opp, mens i andre tilfeller er bevegelsene økende og kan føre til fjellskred. Fjellskred har nesten alltid langvarige forstadium, fra flere tiår til flere tusen år, med sakte bevegelser i fjellet, før de raser ut med høy kinetisk energi. Dette fører til lang utløpsrekkevidde med stor ødeleggende kraft. Historiske hendelser viser at denne effekten hovedsakelig oppstår når volumet er større enn omtrent 250 000 m³. Konsekvensene blir ofte størst der fjellskred treffer fjorder eller innsjøer og danner store flodbølger. Sammen med oppdemming av elver og påfølgende dambrudd, er dette sekundærvirkningene med mest ødeleggende effekt.

Systematisk kartlegging

 

Illustrasjonen viser: 1. Ustabile skråninger som kan svikte i et fjellskred i fremtiden. 2) Fjellskred som skjer i løpet av minutter. 3) Avsetninger av et fjellskred i landskapet. 

NGU har siden 2005 jobbet med en systematisk kartlegging av ustabile fjellparti i Norge. Målet med kartleggingsaktiviteten er å identifisere alle ustabile fjellparti der en katastrofal kollaps er mulig. Kartleggingen har fokus på innsamling av nødvendig kunnskap for å utføre en fare- og risikoklassifisering. Dette systemet er utviklet med norske og internasjonale eksperter og har blitt et standardverktøy for å definere fare og risiko for ustabile fjellpartier i Norge. Konsekvensanalysen i risikovurderingen er begrenset til en vurdering av mulig tap av menneskeliv og inkluderer ikke andre konsekvenser som for eksempel økonomiske. Endelig fare- og risikograd bestemmer videre oppfølging av et ustabilt fjellparti, for eksempel periodiske bevegelsesmålinger eller kontinuerlig overvåking, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver mer om på sine sider. Kartleggingsarbeidet og risikoklassifiseringen er utført av NGU på oppdrag fra og i samarbeid med NVE.

Det gjøres periodisk måling med GPS. Foto: Geir Mogen, NGU.

InSAR-data har lenge vært viktig for kartlegging av ustabile fjellparti. Ved hjelp av gjentatte radarmålinger fra satellitter, avdekker InSAR-teknologien millimetersmå bevegelser på terrengflater og byggverk. Dette avdekker hvor det finnes aktive ustabile fjellparti og gir informasjon om hvordan og hvor raskt de beveger seg. Karttjenesten InSAR Norge viser et landsdekkende datasett med hyppige målinger av bevegelse.

Data om alle kartlagte ustabile fjellpartier gjøres tilgjengelig i den Nasjonale databasen for ustabile fjellparti. Karttjenesten til denne databasen viser alle identifiserte ustabile fjellpartier i Norge, sammen med ulike delområder, linjesymboler for overflateformer, ustabile områder og installerte målestasjoner. 

NGU kartlegger også forekomsten og bestemmer alderen til fjellskredavsetninger i Norge. Denne kunnskapen om fortida hjelper oss å forstå hvordan ustabile fjellparti og fjellskred kan utvikle seg i fremtiden. Det kan også gi en bedre forståelse av relasjonen mellom fjellskred og pågående klimaendringer, og hvordan et ustabilt fjellparti utvikler seg over tid. Dette gir viktig informasjon som benyttes i fare- og risikovurderingen av ustabile fjellpartier.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er etaten som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer fjellskred. NVE fastsetter faregrensene for ustabile fjellparti og har ansvaret for overvåking av utvalgte fjellpartier. NVE presenterer utførlig informasjon på deres hjemmeside om overvåkede ustabile fjellparti. Utløpsområder og områder for sekundærvirkninger av mulige fjellskred vises i NVEs karttjeneste «Faresoner for store fjellskred».

Historiske fjellskred

Fjellskredavsetning «Gloppedalsura» i Bjerkreim kommune. Foto: Reginald Hermanns, NGU.

Store deler av Norge er preget av fjorder og daler omgitt av høye og bratte fjellsider. Denne topografien danner grunnlaget for ustabile fjellparti og fjellskred. I det norske landskapet finner vi spor etter mange store fjellskred, både i form av skredarr og fjellskredavsetninger.

Flere fjellskred har hendt i historisk tid og har ført til titallsvis av dødsfall og utslettelse av hele bygder, hovedsakelig på grunn av sekundærvirkninger i form av flodbølger.

Kjente store katastrofer er fjellskredet fra Langhammaren i Tafjord i 1934 og Ramnefjellet ved Loenvatnet (1905 og 1936). Begge skredene forårsaket flodbølger som nådde maksimale høyder på 60-70 m over vannspeilet, og drepte til sammen 175 mennesker i bygdene langs fjorden og innsjøen.

Publikasjoner