KORNSTØRRELSE

NGU har gjennomført en kartlegging av organisk karbon på sjøbunnen i Stavanger kommune. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapsgrunnlaget om karbonrike sedimenter og potensielle utslipp av karbon i sjøområdene i kommunen. Resultatene skal brukes som faggrunnlag ved utarbeidelse av oppdaterte arealplaner i sjø, slik at kommunen som planmyndighet kan bidra til å ivareta de kystnære sjøområdenes funksjon som karbonlager.
I juni 2023 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Geologen og hentet opp sedimentkjerner og grabbprøver fra førti lokaliteter i Stavanger kommune. Omtrent halve kommunens areal er kartlagt i prosjektet. Valg av prøvetakingsutstyr var avhengig av forventet bunntype. Basert på de innhentede prøvene ble tørr romvekt, innhold av organisk karbon og karbonreaktivitetsindeks (som uttrykker andelen av labilt organisk karbon) analysert i overflatesedimentene (de øverste 10 centimeterne av sjøbunnen). Analyseresultatene ble brukt til å lage kart over mengde organisk karbon og labilt (organisk karbon som brytes ned raskt) organisk karbon ved hjelp av maskinlæring. Vi estimerer at det finnes omtrent 83 000 tonn organisk karbon i de øverste ti centimeterne i det kartlagte området. Derav er 25 000 tonn labilt organisk karbon. Karbonlagrene varierer fra område til område, og er høyest i midtre deler av Mastrafjorden. Arealer med mye labilt organisk karbon er mer utsatt for karbonutslipp som resultat av menneskelige aktiviteter.
Basert på ti sedimentkjerner tatt på toktet med F/F Geologen og to kjerner fra Knies m.fl. (2021) har vi beregnet akkumulasjonsrater for organisk karbon. Akkumulasjonsratene varierer mellom 18,7 og 82,5 g/m2/år, med en gjennomsnittsverdi av 44,6 g/m2/år. Gjennomsnittlige akkumulasjonsrater for organisk karbon er større enn i Trondheimsfjorden, men lavere enn i Ofotfjorden, Tysfjorden og Vestfjorden. Basert på den gjennomsnittlige akkumulasjonsraten beregner vi at det avsettes 2163 tonn organisk karbon per år i områder med avsetning fra suspensjon.

1. utgave av kartet utgitt i 2020. På kartet: November 2023. Kornstørrelse M: 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000,
Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

1. utgave av kartet utgitt i 2020. På kartet: November 2023. Kornstørrelse M: 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000,
Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

I. utgave av kartet utgitt i 2022. På kartet: November 2023. Kornstørrelse M: 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000,
Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

1. utgave av kartet utgitt i 2017. På kartet November 2023: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

1. utgave av kartet utgitt i 2014. På kartet November 2023: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

1. utgave av kartet utgitt i 2014. På kartet November 2023: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000