Undersøkelser viser at det er ønskelig med supplerende seismiske grunnundersøkelser for å kartlegge bunnforholdene under vann ved søylegruppene 0 - 10 og 11 - 20, før en fester seg defini...
I Gæssemaras, nord for Cabardasjokka ved Soattefielbma, er det tidligere utført Turam- og SP.målinger (NGU Rapport nr. 244C).Senere er det foretatt diverse andre undersøkelser som geologi...
- Oppdraget gikk ut på en ingeniørgeologisk kartlegging av overføringstunellen Vindøla-Gråsjø. - Fjellet tunellen er drevet i består nesten utelukkende av granittisk gneis slik at en står...
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området e...
Det ble utført målinger i 8 hull boret i vifte mot heng og ligg fra nivå 45 i gruben. Borhullsviften står vinkelrett på malmaksen som faller ca. 30 grader mot vest. Hullenes lengde varier...
Som et ledd i den regionale kartleggingen av fjellranden ble det sommeren 1969 prøvetatt bekkesedimenter på Kartbladene: Engerdal, Engeren, Jordet, Sør Osen, Julussa og Nore Osen. Alle ka...
Fra Statens Vegvesen, Vadsø, mottok NGU i februar 1970 en rekke data fra forskjellige grusforekomster innen Finnmark fylke. Lokalitetene med Vegvesenets nummerering er innplottet på et ov...
Undersøkelser av fast fjell og grusavsetninger i Troms, ble foretatt på ettersommeren -70. Undersøkelsene ble konsentrert i områder hvor behovene var størst ut fra Statens Vegvesens ønsker. Det ble foretatt prøvetaking av 13 fastfjellsforekomster og 11 sand -og grusprøver.
I forbindelse med planleggingen av vannverk for Verdal skulle fjellets beliggenhet under løsmassene søkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger i det aktuelle området for en påtenkt t...
I forbindelse med kommunens generalplan ønsket en å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning 5 steder i kommunen. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 28130. Profilavstand 3 km/varierende. Flyhøyde 11000 for o.h. Målingene var et ledd i det internasjonale geotraversprosjekt. Målingene utført 1970 og 1971, påbegynt 1969 jfr. oppdrag 928. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket å få vurdert et noe større fjellområdes muligheter for å få vann fra borebrønner, samt om avløpsvannet kan infiltreres. Endel generelle råd blir gitt.
I Gauldal på sterkningen Øysanden, Melhus, Kvål ble det utført 7 eletriske vertikalsonderinger med avstander opp til flere hundre meter mellom strømelektrodene. Målingene utgjør en rekogo...
De fleste steder i Harstad kommune kan det ved rimelige investeringer skaffes grunnvann til relativt store boligkonstentrasjoner fra boringer i fjell, enkelte steder ogsDe fleste steder i...
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- s...
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. I...
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppef...
Det ble utført IP- , ledningsevne- og selvpotensialmålinger. Målearbeidet kan deles i 3 deler: a. Bakkemålinger i et ca. 3 x 1 km stort område. b. Borhullsmålinger i diamantborhull nr. 3 ...
Fra østbredden av Dalevågen er det boret et flatt diamantborhull på 188,50 m. for undersøkelse i forbindelse med et vegtunnelprosjekt. Ved Dalevågen var det tildels vanskelige forhold for...
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utfø...
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Numedalsregionen. Det blir gitt endel anbefaliger til videre undersøkelser.
Det var ønsket en vurdering av bakgrunnen for at en brønn gir mindre vann enn tidligere. En vurdering av sansynlig årsakssammenheng blir gitt, og sted for brønnboring i fjell blir tatt ut.
Formålet med undersøkelsen var å bestemme dypet til fjell på tomten for NGU's nybygg/geologibygget. Det ble også målt med sonderbor i 8 punkter. Fjelldypet varierer fra 1 - 4 m.
Det var ønsket vurdert om Vannverket kunne forsynes med grunnvann. Eksisterende anlegg tar inn vann fra noen kilder. Det ble anbefalt å øke kapasiteten i kilden ved infiltrasjon av vann.
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriseren...
Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframp...
Som et ledd i Blyprosjektets undersSom et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1970 er det utført følgende i Ringsjøfeltet: - Geologisk kartlegging med systematisk registrering av blottnin...