Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

616 resultater
UndersUndersøkelser viser at gabbroforekomsten ved Bergeneset har god kvalitet og at reservene er tilstrekkelige for minimum 25 års drift.
NGU har sammen med Nordnorsk Fjellovervåkning gjort borehullslogging med optisk televiewer i det oppsprukne fjellpartiet Jettan på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms. Området er under overvåkning da det er fare for ras ned i Lyngenfjorden. For å kunne kartlegge størrelsen på det ustabile fjellpartiet er det boret et 200 m dypt borehull hvor det er utført logging med optisk televiewer.
I samarbeid med Store Norske Gull har NGU utført geofysiske målinger ved Vannareid og Fakken på Vanna i Karlsøy kommune. Hensikten med målingene var å følge opp og teste kvaliteten på de helikopterbaserte resistivitet- og magnetiske-målinger som var gjort over Vanna i 2011.
Det er gjort en befaring av noen få kjente og noen steinuttak av kleberstein og kvernstein som er blitt kjent gjennom lokale historiske skrifter. Hensikten var å se på bergartene som er brukt og metodene for bryting. Informasjonen er forenklet sammenstilt for å kunne få dem registrert i NGUs nasjonale database for steinuttak. Ingen av de besøkte lokalitetene er interessante historisk eller arkeologisk, og har ingen interesse for utnyttelse i dag.
Rapporten presenterer resultater fra befaring av kvartsitter i Troms fylke. 13 forekomster er undersøkt. Arbeidets primære mål har vært å danne seg et bilde av kvartsittens eventuelle egnethet som industrielt råstoff, i første rekke for ferrosilisiumformål. Kjemisk analyse (XRF) av innsamlet prøvemateriale ga som resultat at ingen av de undersøkte forekomstene peker seg ut som spesielt fordelaktige. Videre undersøkelser anbefales ikke.
Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.
Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i perioden 1958-1959 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestoll 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet.
Rapporten presenterer to gravimetriske Bougueranomalikart i farger framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter. Det ene dekker Finnmark og deler av Troms målestokk 1:1 mill. Det andre dekker Finnmarksvidda, målestokk 1:250 000.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
Denne rapporten er en statusrapport for NGUs arbeid med prosjektet Forprosjekt - Fjellskred i Troms og representerer arbeidet som er utført ved slutten av feltarbeidet i 2006. 13 lokaliteter som har potensiale til å utvikle store fjellskred undersøkt har blitt undersøkt i 2005 og 2006. Detaljkartlegging av alle disse stedene viste en mulighet for bevegelse bortsett fra et sted (Svarthammer). GPS punktene var derfor lagt ut på 12 steder.
På oppdrag fra Forsavarets Bygningstjeneste (FBT), Nord-Norge, har NGU utført geofysiske målinger over 7 deponier ved Bardufoss flystasjon, Målselv kommune, Troms. Metodene som ble benyttet var magnetometri (5340 m) og georadar (2300m) Formålet med undersøkelsen var å kartlegge utbredelse av deponert materiale.
(Forkortet): Rapporten inneholder resultatene fra løsmassekartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune. To kvartærgeologiske kart er vedlagt og gir oversikt over løsmassene ved Sandstrand-Renså i Skånland kommune og rundt Ibestad og Ånstad i Ibestad kommune. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.
Forkortet: NGU har, på forespørsel fra Tromsø kommune, kartlagt grunnvannspotensialet i løsmassene på Ramfjordmoen for å undersøke mulighetene for om området kan utgjøre en reservevannskilde til Tromsø by og/eller en alternativ vannkilde til det lokale Fagernes vannverk. Ramfjordmoen har lenge vært ansett som et område med potensielt store grunnvannsressurser, og har derfor vært båndlagt i kommunens reguleringsplaner med tanke på framtidig utnyttelse.
Natursteinspotensialet på Senja ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 2000 og 2001. I samme periode ble blokkuttak utført innenfor utvalgte områder Med unntak av amfibolittene ved Baltsfjord, er det få forekomster på Senja som peker seg ut som interessante natursteinsprosjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egnethet til uttak begrenset.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i Tromsø har hittil ikke vært kjent. Det ble derfor bestemt at en rekke murbygninger i Tromsø, bygget eller rehabilitert i tidsrommet 1950-80, skulle undersøkes nærmere. Det ble tatt kjerneprøver av utvendig malig, puss og betong fra 28 bygninger i Tromsø. Pussprøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB) Fra fem bygg ble det også bestemt PCB i malingsprøve.
En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det forettat en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, - grus- og pukkforekomstene for Storfjord og Kåfjord kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
302 prøver av overflatejord fra de tettest befolkede områdene av Tromsø er samlet inn og analysert for tungmetaller og arsen. 18 prøver fra Tromsøya er analysert fro PAH og PCB. Undersøkelsen har kartlagt fordelingen av de ulike stoffene, og vil være med på å beskrive miljøbelastningen i de ulike bydelene. De ytre og yngre bydelene i Tromsø, som områdene Hamna, Sjømannsbyen, Norrøna, Sorgenfri, sentrale Kvaløya og sentralt på fastlandet, er lite forurenset.
Tomten, som er valgt for det fremtidige Hålogaland Teater er undersøkt for innhold av miljøgifter. Det er også tatt marine sediment prøver fra sjøbunnen rett ut for tomten. I alt ble det gravd tre grøfter i tomten, ned til ca. 2 m under terreng. Det ble også tatt prøver av byjord lagt på bakken på tomten. Resultatene av analysene for tungmetaller og organiske miljøgifter i de tre gropene viser, at det bare forekommer litt for høye verdier av arsen i de fleste prøvene fra gropene.
Forkortet: Denne rapporten innholder resultatene fra løsmasskartlegging og geofysiske målinger, samt omtale av maringeologiske undersøkelser i 4 områder rundt Lyngenfjorden (Spåkenes-Djupvik, Olderdalen, Trollvik-Langnes og Lyngseidet sør, fra Lyngseidet til Polleidet) som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2002. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt med hovedvekt på løsmassene, spesielt leiravsetningene.
Ved hjelp av gravimetriske data er det gjort en beregning av tykkelsen på dekkebergartene i området Tysfjord - Ofoten - Harstad. Den gravimetriske modelleringen er gjort langs 11 øst-vest gående profiler over Narvikdekke- komplekset og de utenforliggende grunnfjellsområdene. Beregningen viser at dekkebergartene danner et trau som er opptil 7 km dypt. Kanten faller brat- test på vestsiden, mer slakt i øst. De største dyp er i Ballangenområdet.
The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981).
Høsten 1980 ble det laget stikningsnett over Orrefjell uranforekomst som tidligere er geologisk kartlagt. Radiometriske målinger ble gjort i stikningsnettet. Disse viste ikke klar avgrensning av anomaliområdet, og måleområdet ble derfor utvidet sommeren 1981. Anomalikartet gir et godt bilde av uranforekomstens utgående. Målingene er ikke til noen hjelp i den geologiske kartlegging av granittmassivet.
Det har blitt utført permroll separasjon og hvithetsmåling av rågods, magnetisk og umagnetisk fraksjon på talkrik kleber fra Grunnes, Nyeng, Steien og Brokskardet kleberforekomster i Troms. Disse er de mest talkrike forekomstene som er kjent i fylket. Alle forekomstene er små og svært overdekket. Grensene mot sidebergartene er ikke blottet og noen intern sonering kan heller ikke studeres. Prøvene ble knust til kornstørrelse mellom 0.1 til 0.25 mm.
Geodynamic modelling of the present crustal uplift indicates that the uplift of western Norway and northern Norway is partly due to other mechanisms that the glacioisostatic rebound. We have also deduced a new model based on the 'seismic pumping' mechanism to explain the observed correlation between land uplift and groundwater yield in Norway.
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.
På grunnlag av resultater fra geokjemisk kartlegging av løsmasser i Troms fylke 1986 og geologiske vurderinger basert på berggrunnsgeologiske kart M 1:250 000 er det valgt ut to områder for oppfølgende prøvetaking for gullprospektering; vestsiden av Kvænangen og området mellom Puntaelv og Reisaelv. Morenens C-horisont er prøvetatt i Reisa (140 lokaliteter, 2/km2) og Kvænangen (120 lokaliteter, 1/km2) og analysert på kongevannsekstrakt av fraksjon <0.06mm I alt 35 elementer ble bestemt.
Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Altevann area in September-October 2013 as part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 4160 line km, covering an area of 832 km2.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey over the Austvågøya, Hinnøya, Tjeldøya and Hadseløya islands in Troms and Nordland counties between July-August 2013 as part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 8100 line km, covering an area of approximately 1620 km2.
I forbindelse med leting etter nye grafittforkometser på Senja ble NGU engasjert for å foreta CP-, SP- og VLF-målinger ved Bukkemoen i Lenvik kommune. Formålet med målingene var å kartlegge utstrekningen av de grafitt- skifrene som var påvist i området samt å detektere eventuelle nye grafitt- soner. Det ble mål med 100 m profilavstand. Totalt omfattet målingene 4.5 profilkm VLF- og SP-målinger samt 11.5 profilkm CP. De tre målemetodenes anomalier var tildels sammenfallende.
Brev: 2885/71G Planlagt boligfelt trenger 2000-2500 l/t, som en kan regne med å kunne skaffe ved fjellboring her, men ved boring av flere enn ett hull. Bergarten er hyppig vekslende kalk, glimmerskifer og gneis. Vannet blir hardt. To boresteder er anvist. Det anbefales imidlertid som første alternativ å satse på innfanging av kildehorisont ovenfor feltet, forutsatt at denne gir tilstrekkelig vann over året. Dette må konstateres ved målinger.
Brev: 1154/70G Studium av geologiske kart og flyfotos over Harstad kommune danner grunnlaget for en vurdering av muligheter for å fornye ulike områder med grunnvann.
Som et ledd i regjeringens satsning på Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter på nordre del av Senja i Troms fylke. I et samarbeid med Skaland Graphite as ble det utført mer detaljerte målinger over halvøya fra de gamle gruvene på Skaland og nordvestover til dagens gruve ved Trælen.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- eller betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik har alle lite sortert sand og grus. I de 4 kommunene er det i alt registrert 34 løsmasseforekomster og 5 fast- fjellslokaliteter. De fleste løsmasseforekomstene består av sortert sand og grus.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Bardu kommune er det registrert 40 løsmasseforekomster og 2 fjellokaliteter. Sand- og grusforekomstene er anslått til 91 mill m3. Materialene er for det meste av dårlig kvalitet.
Løsmassekartleggingen i Øvre Salangen har til mål at gi en oversikt overgrunnforholdene i områder der er eller kan være utsatte for leirskred. Detlegges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger ogløsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon.
U-Pb geochronology and geochemistry of trondhjemites and norite pluton from the SW Trondheim Region, Central Norwegian CaledonidesOdd Nilsen, Bjørn Sundvoll, David Roberts, Fernando CorfuPage(s): 5-16
Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.

Sider