Kleberstein er en omvandlet bergart, som hovedsakelig består av vannholdige mineraler som talk, kloritt, serpentin og amfibol.
Hva kan kleberstein brukes til?
Mest kjente anvendelse i Norge er til Nidarosdomen, men bruk av kleberstein i Norge går tilbake til steinalderen.
Navnet kommer fra "kljå-berg", eller "vevlodd-berg" og illustrerer at steinen på grunn av sin mykhet ble benyttet til mange hverdagsredskaper; spinnehjul, fiskesøkker og altså vevlodd.
Siden kleberstein i tillegg er varmebestandig og kan lagre varme, ble den tidlig (i alle fall fra rundt 500 f.kr.) brukt til kar, gryter og lamper. Ordene "gryte" og "grøt" kommer fra "Grjot" som er et gammelnorsk ord for stein.
I middelalderen ble kleberstein også brukt til bygnings- og ornamentstein, noe Nidarosdomen er et godt eksempel på. Senere ble det mye spredt produksjon til ovner, peiser og røykrør rundt om i landet.
I dag er det kun Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som bryter kleberstein til eget forbruk i et steinbrudd i Målselv, Troms. Mange gamle klebersteinsuttak er i dag vernet som kulturminner.
Hvor finnes kleberstein?
Det er mange klebersteinsforekomster i Norge i alle fylker, bortsett fra i gamle Vestfold og Vest-Agder.
Det kommer av at norske fjell har mange rester av bergarter dannet under havbunnen. Disse er svært rik på jern og magnesium. Da de ble omdannet enten i havbunnen eller under fjellkjededannelser, ble serpentinitt eller kleberstein resultatet.
I Nord-Trøndelag og Nordland finnes det store ressurser av kleberstein som kan representere framtidige ressurser.
