Infrastruktur

Skader på ledninger og annen infrastruktur

Med økt tetthet av spesielt energibrønner i tettbebygde strøk, øker også risikoen for at brønner kommer i konflikt med og skader eksisterende infrastruktur under bakken, som for eksempel vann- og avløpsledninger, tunneler etc. Grunnvanns- og energibrønner faller i de aller fleste tilfeller utenfor kravet i plan- og bygningsloven § 20-1 om søknadspliktige tiltak. De krever derfor ikke ordinær søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven før brønnboringen gjennomføres. Eventuell konflikt med andre anlegg i grunnen, for eksempel ledninger, tunneler etc. er av privatrettslig karakter. Likevel må den som skal forestå arbeidene først undersøke om det er vedtatt arealplaner eller gjort vernevedtak som medfører at brønnboringen kan komme i strid med slike planer og vedtak. Det må da i tilfelle avklares nærmere med vedkommende myndighet, gjerne kommunen, om det er nødvendig å søke dispensasjon før arbeidet eventuelt kan gjennomføres. Dersom en kommune i sine arealplaner ønsker å fastsette nærmere regler om tiltak i undergrunnen, herunder grunnvannsboring og lignende, kan de gjøre det gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og planbestemmelser i arealplaner, jf. veiledninger til plan- og bygningslovens plandel på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside.

Konflikter ved tunnelanlegg

Det oppstår i økende grad konflikter med underjordisk anleggsvirksomhet (for eksempel tunneler) og at eksisterende energibrønner blir ødelagt. Et eksempel er tunnelarbeidene til Follobanen. Langs traséen til den nye Follobanen, som skal gå fra Oslo til Ski, finnes det mange energibrønner som vil bli påvirket av arbeidene med tunnelen. Follobaneprosjektet har allerede kartlagt brønner i mange år og så langt er det registrert over 300 forskjellige brønner over den 2 mil lange tunnelen. BaneNOR får stadig meldinger om nye brønner, men det er mange brønner som ikke er registrert. Innenfor en 50 meters sone på hver side av tunnelen vil det være en mulighet for at tunnelarbeidene kan kunne påvirke effekten av etablerte brønner. Dette kan enten skje ved at vannet som skal varme opp slyngene blir drenert bort og fører til tap av effekt, eller ved at brønnhullet kappes av når tunnelen bygges. Brønnborer har oppgaveplikt jf. Vannressursloven §46 og tilhørende forskrift.

En utfordring ved vurdering av brønnboring i forhold til eksisterende eller fremtidige underjordisk infrastruktur er avvik fra loddlinjen. Startpunktet til boringen er kjent, men avviket med dybde blir vanligvis ikke målt og registrert. En energibrønn kan gjerne ha ett avvik på 25-50 meter per 100 m dybde.

Påvirkning av stabilitet og bygninger

Når man borer nær hus eller andre bygninger, er det en risiko for at man skader dreneringen eller selve bygningen. Risiko er avhengig av grunnens setningsømfintlighet og hvordan bygget er fundamentert. I enkelte tilfeller kan også vibrasjoner fra boreriggen forårsake skader på nærliggende bygg. Boringer nærmere enn 5 meter fra bygg bør derfor unngås eller gjennomføres med stor forsiktighet.

Artesisk grunnvann

Artesisk grunnvann, det vil si når grunnvannstrykket er høyere enn terrengnivået, forekommer mange steder i Norge, spesielt i områder der det er marin leire som utgjør et vanntett sjikt over fjell eller andre løsmasser. En artesisk brønn vil renne over og det vil kunne oppstå ulemper og skader dersom ikke tetnings- eller dreneringstiltak gjennomføres. En vannstrømning på 150-300 l/min er ikke uvanlig dersom det oppstår artesisk forhold ved brønnboring, som kan vaske ut store mengder finstoff og forårsake setningsskader. Dersom en borer oppdager artesiske forhold under boring, bør det igangsettes tetningstiltak umiddelbart for å unngå skader. Det kan være teknisk utfordrende og dyrt å tette artesiske brønner fordi tetningen bør skje under foringsrøret i fjellet, for å unngå at grunnvann trenger opp på utsiden av foringsrøret og eroderer jordmateriale. Det er økende utfordringer og skader knyttet til artesiske forhold og drenering av vann i overflaten ved energibrønner i Oslo området.

Norsk Standard

Det er utarbeidet en standard som beskriver krav til borede brønner i berg til vannforsyning og energiformål (NS 3056:2012). Formålet med denne standarden er å gi enhetlige krav ti plassering, utforming og installasjon av brønner for best mulig ivareta grunnvannets kvalitet og sikre framtidig bruk. Standarden inneholder krav og beskrivelse av ansvarsforhold for å unngå skade på drenering og annen infrastruktur. Boreentreprenøren er ansvarlig for borearbeidet både når det gjelder kvaliteten på utførelsen av brønnen og for sikkerheten. Arbeidet skal overholde gjeldende helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Medfører boringen følgeskader på oppdragsgiverens og/eller naboers eiendom og disse ikke omfattes av tilbudet, har boreentreprenøren erstatningsansvar overfor oppdragsgiveren / naboen i den grad dette følger av alminnelige erstatningsregler. Oppdragsgiver er ansvarlig for påvisning av eiendomsgrenser, plassering av tekniske installasjoner i grunnen og andre underjordiske anlegg og installasjoner. Med mindre annet er avtalt, er oppdragsgiver ansvarlig for fjerning/deponering av boreslam/kaks.

Referanser

Hagberg, Knut (2016), Artesisk trykk - tetting av borhull. NGF kurs- grunnboringsskolen del 2, Drammen, 13-15. september 2016.