Denne siden tar for seg kriterier for verdisetting av geosteder og geotoper innenfor geologisk mangfold. Nyansene og overlappen mellom tolkning og forståelse av verdibegrepene gjør det utfordrende å håndtere dem helt entydig. Begrepsforklaringene viser hva som er ment, og hvordan de brukes og kan brukes.
Assosierte verdier
Kvaliteten på et geosted kan påvirkes av andre verdier knyttet til stedet eller områdene rundt. Dette er særlig relevant for opplevelser. Mens geovitenskapelige forskere og studenter oppsøker geosteder uavhengig av slike verdier, vil turister ha en bredere interesse og krav til opplevelser. Gamle steinbrudd og gruver kan for eksempel gi tilleggsverdier i form av historiske bygninger og anlegg, og et geosteds verdi kan økes hvis det ligger i et storslått naturlandskap. Vi kan også se for oss at økosystemer knyttet til geosteder gir økt verdi. Eller, at mytologi og urgamle fortellinger knyttet til stedet, gir stedet verdi.
Definisjon; et geosteds tilleggsverdi knyttet til historie, kultur, økologi og andre landskapsverdier.
Autentisitet
Begrepet «autensitet» benyttes mer innenfor kulturminnevern enn geologisk arv, men kan være nyttig for å beskrive hvorvidt og i hvilken grad et geosted viser det beskrivelsen tilsier, og i hvilken grad det er forstyrret av naturlig og menneskelig påvirkning. Autensitet kan være et ekstremt vidt begrep i geologi, hvis man strekker det langt nok; er for eksempel en metamorf skifer en sedimentær bergart der autensiteten er ødelagt eller redusert, eller et svært autentisk eksempel på metamorfose? I geologi, der dynamisk endrende prosesser er så viktige, må vi sette en terskel på hvordan vi definerer autensitet. Derfor blir begrepet lett et mål på en av de mange prosesser som kan ha påvirket et geosted. Hvilken skal vi i så fall velge som «autentisk»?
Det er naturlig å benytte begrepet rundt de geologiske fenomener og prosesser som er et geosteds primære budskap. Hvis et geosted er valgt på grunn av at det særlig viser vulkanske prosesser, vil autensiteten bestemmes ut ifra det og ikke «tilleggsverdier» skapt av seinere metamorfose og forvitring. Til det ekstreme kan geosteder til og med ha høy autensitet selv om den samme autensiteten medfører at geostedet mister viktige verdier eller til og med sitt eksistensgrunnlag: jordpyramider dannes gjennom en prosess som til slutt fører til at det morfologiske fenomenet forsvinner. Men autensiteten forsvinner ikke, selv om andre verdier gjør det.
Definisjon; mål på om opplevelse og forståelse av et geosted er intakt eller redusert i forhold til den eller de prosesser som var essensiell for dannelsen av dets primære verdier.
Diversitet
Eller rett og slett mangfold; begrepet er svært dynamisk og kan benyttes på flere måter. Det kan være mangfold av bergarter eller løsmasser, eller mangfold av elementer i rammeverket som vises på ett og samme sted. Det kan altså være et «indre» mangfold (det som finnes på et geosted/geotop) eller et «ytre» (det mangfoldet som geostedet/geotopen er en del av). For ett bestemt geosted/geotop har vi vanskelig for å se at mangfold i seg selv er en verdi. Etter vår mening er derfor mangfold en begrunnelsesfølsom verdi som krever utdyping.
Definisjon; diversitet er det kvantitative mangfold av geologiske prosesser og elementer som vises på et geosted eller som geostedet/geotopen utgjør en del av.
Estetisk kvalitet
Hva som oppfattes som estetisk attraktiv eller ikke er meget varierende og dynamisk i tid og rom. En markert fjellformasjon kan være truende for dem som bor rasfarlig under den, men estetisk vakker for andre. Det er likevel ingen tvil om at mange av verdens mest besøkte geosteder har kvaliteter som gir besøkende lyst til å ta bilder og henge dem på veggen. Svært ofte knytter estetisk kvalitet seg til uvanlige morfologiske fenomener, slik som Trolltunga og Torghatten. Det er ikke mulig å kvantifisere estetikk, med mindre man lager spørreundersøkelser blant besøkende. Likevel er det viktig å ta med som grunnlag for verdivurdering. Det er viktig å være klar over slike forhold når man skal vurdere skjøtsel og vern. Merk at vi lenger nede definerer begrepet «inntrykkstyrke» som etter vår mening er bedre egnet å bruke enn «estetisk kvalitet».
Definisjon; i hvilken grad et geosted oppleves som estetisk attraktiv blant besøkende.
Geologisk arv
Den delen av det geologiske mangfoldet som har en spesiell verdi for biosfæren, vitenskap, læring og opplevelser.
Geologisk mangfold
Variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og geologiske prosesser innenfor et gitt område.
Geosted
Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv. Et geosted kan verdisettes.
Geotop
Et avgrenset område med en bestemt geologisk sammensetning. Geotop er et verdinøytralt begrep.
Inntrykkstyrke
Begrepet brukes blant annet i landskapsanalyser ofte sammen med utsagnskraft. Les mer om landskapsanalyser på Miljødirektoratets sider.
I likhet med estetisk kvalitet er det dynamisk og vil variere i tid og rom. Inntrykkstyrke kan i stor grad erstatte estetisk kvalitet og er som beskrivende redskap bedre. Inntrykkstyrke kan for eksempel være dekkende både for dem som er truet av ras og dem som betrakter fjellformasjonen på avstand og synes den er vakker. Inntrykkstyrke er således et mer objektivt begrep enn estetisk kvalitet, og ofte kan det jo også være motstridende følelser som gjør et sted attraktivt. Trolltunga, som fremstår som et stupebrett ut i et både vakkert og farlig landskap, utsondrer risiko, menneskelig skjørhet og styrke på en gang. Selv om begrepet normalt benyttes på landskapsnivå, er det etter vår mening intet som skulle tilsi at det ikke kan benyttes for geosteder.
Definisjon; graden av oppmerksomhet og emosjoner et geosted vekker hos den som betrakter det.
Integritet
Et geosteds integritet er ofte svært vanskelig å skille fra autensitet. Vi har derfor valgt å se dette i lys av geostedets intakthet i forhold til menneskeskapte og naturlige prosesser som virker etter den første observasjon og beskrivelse av det. Integriteten til jordpyramidene forsvinner følgelig den dagen de er borte, selv om autensiteten er intakt. Et annet viktig skille er at integritet kan ivaretas og forbedres gjennom tiltak. En vegskjæring som har avdekket et interessant geologisk fenomen, vil i forhold til integritet måles i hvilken grad det samme fenomenet kan observeres på samme måte som før, det vil si om vegskjæringen er intakt.
Definisjon; mål på om et geosted viser det samme like godt som da det først ble beskrevet.
Observasjonskvalitet
Dette begrepet er normalt benyttet i forhold til turisme. Hvis det er enkelt for legfolk å «se» og forstå et geosted er verdien høy. På norsk kan vi se det som et synonym med «tydelighet». Andre forfattere bruker «vanlige folk» som mål på observasjonskvalitet, men det er fullt mulig å bruke dette begrepet mer relativt – at det representerer «tydelighet» for en nærmere definert gruppe.
Definisjon; et geosteds evne til å bli lest og forstått av en definert gruppe.
Relevans
Selv om begrepet ikke er brukt i litteraturen, kan det fungere i forhold til undervisning på en litt bredere måte enn «didaktisk potensial». Mens «potensial» fort oppfattes som en skala fra 0 til høy, er «relevans» noe mer dynamisk og kan kobles sterkere til et mer relativistisk nivå. En rullesteinsstrand kan ha høy relevans for femte klasse i grunnskolen, men er neppe like relevant for en gruppe med universitetsstudenter.
Definisjon; et geosteds evne til å tilfredsstille undervisningsbehov.
Representativitet
Hva og hvor godt representerer et geosted en geologisk prosess, et område eller jordkloden? Representativitet betyr egentlig «representativ for…». I faglitteraturen beskrives det som i hvilken grad et geosted viser en geologisk prosess eller element som gir et meningsfullt bidrag til forståelsen av det. En putelava kan for eksempel være et av flere geosteder som gir en meningsfull forståelse av undersjøisk vulkanisme, og en randmorene er representativ for avsetninger og landformer knyttet til glasiale prosesser.
Men «representativitet» kan også benyttes i en rekke andre sammenhenger: 1) Geografisk skala (representativ for geologien i en kommune, region, nasjon eller hele kloden), 2) Geografisk tilpasset (representativ for et verneområde eller en nasjonalpark), 3) Økologisk (representativ for en spesifikk økosystemtjeneste, for eksempel kalkinnhold i grunnen)
Representativitet er altså i stor grad knyttet til 1) det geologiske rammeverket, og 2) den geografisk-økologiske skala/kontekst vurderinger gjøres innenfor.
Definisjon; representativitet («representativeness» på engelsk) er hvor godt et geosted er representativ for, og gir et meningsfullt bidrag til forståelse av, en geologisk prosess, en annen definert geologisk kontekst eller et geografisk område.
Sjeldenhet
Logisk sett har «sjeldenhet» noe med kvantitative beregninger å gjøre. «Sjelden» betyr at noe er uvanlig i forhold til en størrelse, og for å slå fast at noe er uvanlig kreves kvantitative beregninger. En forekomst av en bestemt type fossiler kan være sjelden, men i hvilken skala? «Den eneste i kommunen» gir ikke nødvendigvis en høy verdi annet enn for folkene i kommunen. Men hvis det er den eneste observerte lokalitet i verden er det ganske klart at verdien er meget høy.
Det kan ikke være et mål at alle lokaliteter skal vurderes i forhold til «sjeldenhet», det gir liten mening for de fleste. Men for noen, vil dette være et kriterium som er meget relevant. Det er også viktig å merke seg at for å bruke begrepet i verdivurdering, kreves kjennskap til hyppighet av tilsvarende geosted i relevant skala.
Det er viktig å bruke begrepet kritisk, også med tanke på dets dynamikk i en verden i endring. Et geologisk fenomen som på et gitt tidspunkt er hyppig forekommende (vanlig og mange steder) kan utvikle seg til å bli sjeldent, nettopp fordi utgangsverdien var lav og følgelig førte til lav terskel for annen bruk. Godt bevarte isranddelta i Norge var svært hyppige, men utbygging og grusutnyttelse fører gradvis denne type geosted i retning av «sjeldne».
Definisjon; sjeldenhet («rareness» på engelsk) er i hvilken grad et geosted kvantitativt kan defineres som sjelden, ut ifra en målbar størrelse i en gitt skala.
Tilstand
Tilstand er et mål på et geosteds evne til å vise en prosess, form, eller fenomen. En landform er i god tilstand hvis den ikke har vært påvirket av for eksempel veibygging som bryter formens helhet. Et meandrerende elveløp er i god tilstand hvis ikke dets naturlige prosess er avbrutt av for eksempel flomregulerende tiltak. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at inngrep automatisk reduserer tilstand. Det kan være at steinbrytning i et område kan ha avdekket kvaliteter i berget som har gitt grunnlag for å definere et geosted i utgangspunktet, siden ting som før var usynlig er blitt synlig. Mens «autensitet» knyttes sterkt til geologisk opprinnelse, vil tilstand ta utgangspunkt i landskapet rundt oss og hvilke inngrep som er i det. «Tilstand» er etter vår mening mer knyttet til et observasjonspunkt, der tilstand ved ytterligere inngrep vil kunne endres i forhold til hvor intakt geostedet var i utgangspunktet for observasjonen av det.
Definisjon; mål på om opplevelse og forståelse av et geosted er intakt eller redusert fra første beskrivelse av det.
Typeområde/sted
Innenfor geovitenskapene er typeområder av stor betydning. Det kan være steder som viser overgangen mellom geologiske tider, fossillokaliteter med særlig viktige fossiler eller ansamlinger, stratigrafiske snitt som viser en prosess eller en avsetningssyklus, osv. GSSP (Global Boundary Stratotype Section and Point) er et eget internasjonalt system under IUGS for å definere slike typeområder for den geologiske tidsskalaen. Slike geosteder vil alltid ha høy vitenskapelig verdi.
Definisjon; typeområde («key locality» på engelsk) er et geosted som er definert og publisert som typelokalitet for å beskrive og definere geologisk tid, en geologisk prosess, et geologisk fenomen, stratigrafisk snitt eller paleontologisk forekomst.
Undervisningsformål
Undervisningspotensial er i en del litteratur kalt «didaktisk potensial». Hvor godt egnet et geosted er for undervisning. Men hvordan kan vi bruke dette? I andre land bruker en høyere verdi på de geosteder som favner alle undervisningsnivå enn dem som kun er egnet for ett (les: høyeste nivå). Men det er ikke nødvendigvis slik at 5. klasse i grunnskolen og universitetsstudenter vil oppsøke de samme geosteder. Ulike nivå krever ulik pedagogikk og tilnærming. Begrepet er i litteraturen knyttet opp til pensum på ulike trinn.
Definisjon; et geosteds evne til å bli lest og forstått av elever og studenter på ulike nivå.
Unikhet
«Unikhet» er et mye mer kvalitativt begrep. Det kan finnes enormt mange lokaliteter der du kan se amonittfossiler i verden, men noen skiller seg ut fordi de viser et stort mangfold av amonitter eller der disse fossilene er svært synlige. I Fulufjell vil geosteder der forvitring og erosjon har gjort at bølgelagsmerker er særlig lett å se, være unike i forhold til andre som er vanskeligere å tyde. Det finnes mange steder der vi kan se lagrekkene i berget som viser overgangen mellom geologiske æra, men kun få har status som typeområde for å vise slike overganger. De er selvsagt mer unike – og følgelig verdifulle – enn de andre.
Slik kan vi fortsette: «unikhet» er et vidt begrep som kan favne mange kvalitetsaspekter. «Den ene» eller «De få» som demonstrerer en geologisk prosess eller et fenomen særlig godt. Stratigrafiske typeområder er eksempler på unike geosteder. Men begrepet kan også omfatte ikke-geologiske aspekter. Torghatten er ett av mange eksempler på brenningshuler i Norge. Akkurat denne brenningshulen går tvers igjennom et fjell (hullet i Torghatten). Dette geostedet er ikke nødvendigvis et typeområde for brenningshuler, men fjellformasjonen fremstår så kraftfullt estetisk at det i seg selv gjør den unik. Eksemplet viser at begrepet «unik» alltid må anvendes med en forklaring: hvilken kontekst legger vi på unikhet?
Definisjon; unikhet («uniqueness» på engelsk) er et geosteds unike, kvalitative karakter i forhold til andre geosteder med tilsvarende innhold.
Utsagnskraft
Begrepet brukes blant annet i landskapsanalyser, ofte sammen med inntrykkstyrke. Les mer om utsagnskraft på Miljødirektoratets sider.
Etter vår mening er det ikke nødvendigvis like knyttet til estetikk, men mer geostedets ekspressive kraft. Vi tolker det slik at innholdet vil variere etter publikum. Et geosted som lett skaper forståelse for prosesser og fenomener for studenter har høy utsagnskraft for denne gruppen. Et annet geosted kan vise en «missing link» i en lagrekke, og følgelig ha høy utsagnskraft for vitenskapen. Eller, et geosted kan være av slik art at det dominerer og overskygger sine omgivelser. Utsagnskraft overlapper mye med tydelighet, og er på mange måter et bedre begrep å bruke.
Definisjon; et geosteds evne til å formidle et budskap.
Vitenskapelig dokumentasjon
I flere sammenhenger, som UNESCO Globale Geoparker, er det krav til dokumentasjon av vitenskapelig publisering for å fastsette verdi. Publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift er for eksempel en forutsetning for status av internasjonal betydning. Vi er skeptiske til å benytte denne vinklingen absolutt, siden det fremhever de steder på kloden der det har foregått mye forskning, versus like verdifulle steder som ikke er like godt dokumentert. Vi ønsker derfor å inkludere også geosteder som vurderes til å kunne tåle en fagfellevurdering etter tilsvarende kriterier.
Definisjon; vitenskapelig dokumentasjon er volum og kvalitet på vitenskapelige publikasjoner som omhandler/inkluderer et geosted, eller geostedets evne til å tåle en refereebehandling etter tilsvarende kriterier.