Et geosted er et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv. Geostedsverdi baserer seg på flere verdier bygget på ulike ekspertvurderinger. Det er en lang tradisjon for dette innen klassisk naturvern både nasjonalt og internasjonalt.
Hvordan registrere et geosted?
Geologi utvalgt som geologisk arv er objekter med spesiell, kvalitativ verdi, for vitenskap, undervisning og opplevelser. Det kan være fordi de er særlig godt egnet til å vise geologiske fenomener og prosesser eller inneholder unik informasjon som har betydning for geologi som vitenskap innenfor et rammeverk.
Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv, kan karakteriseres som et geosted. Slike steder kan verdivurderes i henhold til en ekspertorientert metodikk.
Første trinn for å registrere et geosted dreier seg om tre faser:
- 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap; databaser, rapporter, lokale beskrivelser, relevante muligheter, lokallag, lokalkjente, eksperter, fagrapporter osv.
- 2. Feltbefaring med en grundig geologisk og geomorfologisk beskrivelse av området, inkludert registrering av koordinater og bilder.
- 3. Lage registreringskart med georeferert punkt og tilhørende flate areal.
Rammeverk
Geosteder kan sorteres med ulike perspektiver. Dette trinnet handler om å katalogisere geostedene innenfor disse perspektivene.
Dette omhandles også nærmere i NGU rapport 2022.042. Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere.
- Skalabetinget nivådeling av geosteder. Beskrivelse av geologisk arv knyttes til ulike nivåer der geosteder registreres inn i et hierarkisk system hvor de ulike nivåene er satt i sammenheng inn i en større helhet med geohendelse øverst.
- Jordsystemet fra innerst til ytterst og geologisk tid. Et hvert geosted i verden kan altså illustrere en hendelse i jordsystemet til en gitt tid. Hendelsestype pluss geologisk tidsalder = geostedets rolle i jordas utvikling.
- Prosesser og hendelser vises i tabellen under.
| Prosesser | Forklaring |
|---|---|
| Magmatiske | Prosesser knyttet til smelting av bergarter, magmakamre og vulkaner . |
| Metamorfe | Prosesser knyttet til omdanning av bergarter (metamorfose). |
| Tektoniske | Prosesser knyttet til plastisk og sprø deformasjon av bergarter, jordskjelv. |
| Mineraldannelse | Prosesser knyttet til dannelse og vekst av mineraler og krystaller i ulike geologiske miljø . |
| Sedimentære | Prosesser knyttet til forvitring og erosjon, samt transport og avsetning av masser fra dette . |
| Hydrogeologiske | Prosesser knyttet til bevegelser av vann i grunnen . |
| Geomorfologiske | Prosesser knyttet til landskapsdannelse og landformer . |
| Meteorittnedslag | Prosesser og resultater av meteroittnedslag («impact») . |
Geosteder representerer alltid en eller flere ulike geologiske prosesser som har foregått.
- Elementer i et jordarkiv. Geosteder kan være et viktig arkiv over hendelser, som for eksempel datering.
| Dateringer | Forklaring |
|---|---|
| Stratigrafi | Lagrekker og sekvenser som viser nøkkelobservasjoner for den geologiske utviklingen. |
| Geokronologi | Steder for geokronologiske dateringer. |
| Paleomiljø | Steder som inneholder indikatorer på fortidens klima og miljø. |
| Vitenskapelig historisk | Steder som viser områder av betydning for den historiske utviklingen av geologi som vitenskap, samlinger. |
- Sentrale økosystemtjenester. Et geosted har ulike roller i økosystemet og er viktige grunnpilarer for næring og liv. Å registrere denne rollen er viktig for å synliggjøre viktigheten av stedet i naturhelheten.
| Rolle | Forklaring |
|---|---|
| Geobiosfære | Geologi som kilde til variasjon for økosystemer, spesielle livsforhold og biodiversitet knyttet til geologi. |
| Geofare | Bevis for nyere tids massebevegelser f.eks. skred, jordskjelv, vulkanske utbrudd, tsunami. |
| Georessurs | Historisk eller moderne betydning som råvare (mineraler, bergarter). |
| Geokultur | Historisk eller moderne betydning av geologi som uttrykk for kunst, kultur, religion, arkitektur. |
Se NGU rapport 2020.042. Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere for mer dypgående informasjon.
Geostedverdi
Dette trinnet omhandler hvilke kriterier som brukes i verdivurderingen, etterprøvbare begrunnelser og plassering på en verdiskala.
Skalaen benyttes på tre grupper av verdimål:
- Vitenskapelig verdi: Geostedets betydning for geologisk vitenskap.
- Undervisningsverdi: Geostedets betydning som lokalitet for undervisning i flere nivå.
- Opplevelsesverdi: Geostedets betydning som attraksjon eller kulturelt viktig sted.
Verdiskalaen har 5 trinn:
- Uten betydning.
- Noe betydning.
- Middels betydning.
- Stor betydning.
- Svært stor betydning.
Innenfor geologisk arv er disse oversatt til en gradering fra lokal til internasjonal verdi. «uten betydning» fylles ikke inn, fordi objekter som i utgangspunktet ikke har betydning, ikke vil registreres som geosted.
Samlet gir dette en matrise av verdier for geologisk arv.
Den resulterende geostedverdien vil bli høyeste verdi av disse tre.
| Verdi | Vitenskap | Undervisning | Opplevelse |
|---|---|---|---|
| Internasjonal/svært stor | |||
| Nasjonal/stor | |||
| Regional/middels | |||
| Lokal/noe | |||
| Uten betydning |
Vitenskapelig verdi
Vitenskapelig verdi er viktig for å sikre at geostedene representerer de prosesser og sammenhenger som har skapt norsk natur.
Geosteder er av stor betydning for geologisk forskning, for eksempel lokaliteter der banebrytende observasjoner, målinger eller analyser kommer fra. Slike
steder er viktig å ta vare på for at forskningen skal kunne reproduseres og testes.
Vitenskapelig verdi angitt som en funksjon av vitenskapelig kvalitet i forhold til representativitet og settes sammen til en syntese på verdiskalaen.
Se begrepsordbok eller NGU rapport 2020.042. Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere for mer informasjon.
| Lokal verdi | Regional verdi | Nasjonal verdi | Internasjonal verdi |
|---|---|---|---|
| Geosted som enten har forringet kvalitet eller lav representativitet, men kan likevel være av betydning for lokal geologisk forståelse. | Geosted som er enten har noe forringet kvalitet eller at representativitet er begrenset til et avgrenset område (region) . | Vitenskapelig kjent geosted med god autensitet og representativitet som gir/har gitt bidrag til å øke forståelsen av Norges geologiske oppbygging og historie . | Vitenskapelig velkjent geosted med svært god autensitet og representativitet som gir/har gitt betydelige bidrag til geologi som vitenskap eller global geologisk forståelse . |
Undervisningsverdi
Undervisningsverdi er en funksjon av undervisningskvalitet mot relevans.
Undervisningskvalitet er knyttet til observasjonskvalitet og integritet; hvor tydelig et geosted viser en geologisk prosess/fenomen og om dette kan observeres.
Relevans er knyttet til hva elevene/studentene har lært eller skal lære, altså i forhold til læreplaner og pensum.
Syntesen for undervisningsverdi plottes på en firedelt verdiskala.
Se begrepsordbok eller NGU rapport 2020.042. Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere for mer informasjon.
| Lokal verdi | Regional verdi | Nasjonal verdi | Internasjonal verdi |
|---|---|---|---|
| Lite tydelig og svakt forklarende geosted, men som likevel er relevant for kjennskap til lokal geologi . | Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller et områdets geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum . | Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller Norges geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum . | Svært tydelig og lesbart geosted som bidrar til god forståelse av en global geologisk prosess eller sammenheng, og er svært relevant for læringsmål eller pensum . |
Opplevelsesverdi
Opplevelsesverdi er en funksjon av opplevelseskvalitet og assosierte verdier.
Opplevelseskvalitet er verdien av økt kunnskap og interesse for natur og geologi i opplevelsen hos den besøkende. Slike kvaliteter er knyttet til om et geosted er estetisk vakkert, imponerende, at geologien tydelig kan forstås og at geostedet fremstår intakt, altså estetisk kvalitet, observerbarhet, og integritet.
Assosierte verdier er også viktig. Det knyttes til om landskapet rundt er bra å oppholde seg i, og om det er kulturhistoriske eller andre verdier knyttet til geostedet
Disse kriteriene er satt sammen til en syntese vist i en verditabell.
Se begrepsordbok eller NGU rapport 2020.042. Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere for mer informasjon.
| Lokal verdi | Regional verdi | Nasjonal verdi | Internasjonal verdi |
|---|---|---|---|
| Geosteder med lav inntrykks-styrke/ hverdags-landskap. | Middels tydelig og lesbart geosted med moderat inntrykks-styrke i område med begrensete landskapsverdier . | Tydelig og lesbart geosted med høy inntrykks-styrke i område med store landskapsverdier. | Svært tydelig og lesbart geosted med høy inntrykks-styrke i område med svært store landskapsverdier. |
