NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

I 1937/38 ble det utført elektromagnetiske målinger (Turam) i en rekke felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr. 8A og nr. 10). I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste/avgrense feltene nøyaktig. Det ser imidlertid ut til at feltene fra 1937/38 i vesentlig utstrekning ble målt på nytt i 1955, Kfr NGU Rapport 157B. GM Rapport nr. 10 omfatter feltene Gr VI,IX, X,XI og XII. Det ble utført el.magn. induktive målinger innenfor kabelsløyfer av størrelse 1 500 x 700 meter (Gr VI) og 1 100 x 1 100 meter (de øvrige felt). Det ble ikke observert indikasjoner av betydning i noen av feltene.
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad. Undersøkelsene besto hovedsakelig i forsøk på kartlegging av utstrekningen av de kjente malmer samt leting etter eventuelle nye .
Feltene XXVI - XXXIII ligger for det meste på vestsiden av Orkla i området Espås - Svinsås - Bjørtjern. Feltene GrI -GrIV ligger i Sørvestre del av Grefstadfjell i området Victoria Grube - Kong Karls Grube. På grunn av mangel- fulle topografiske data i rapportkartene, har det vært vanskelig å stedfeste/ avgrense feltene nøyaktig i UTM-nettet. Undersøkelsene ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor sløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter og 1 300 x 1 100 meter.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca. 100 meter nord for Dragset gård i felt XXV ble det observert indikasjoner på en minst 700 meter lang sone som kanskje fortjener nøyere undersøkelse.
I følge dr. C. W. Carstens' beskrivelse av de geologiske forhold i feltet opptrer det en rekke kisforekomster i forbindelse med kvartsittiske bergarter innleiret lagvis mellom amfibolitter. Ved siden av svovelkis inngår magnetkis i de fleste forekomster. Undersøkelsesfeltene ble anvist av ingeniør Poulsen og konsul Holmboe. De undersøkte områder omfatter 5 målefelt (I - V). Undersøkelsen gikk ut på å fastlegge de malmførende soners forløp og utstrekning. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam). De betydligste malmførende arealer ble påvist i felt I.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam) hovedsaklig med induktiv strømtilførsel til undergrunnen innenfor kabelsløyfer av noe ulike størrelse. Leilighetsvis ble det foretatt supplerende elektromagnetiske mål- inger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble utført målinger i 14 felt nummerert I-XIV. Feltene ligger på begge sider av Løkkendalen: Fagerlivann - Dalatjønn - Jordhus - Skjøtskift - Bustad- vann - Styggtjønn - Gråhammaren - Vaskeriet. Det ble observert indikasjoner i følgende felt: I, II, V, VI, VII, VIII, XI og XIV.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen.
I GM's/NGU's arkiv finnes ingen rapport over målingene. Oppdraget er regi- strert i GM's oppdragsjournal, og i arkivet ligger en del observasjonskort. Det finnes ingen kart som gir nøyere anvisninger av feltenes beliggenhet. Tro- lig ble det målt i 5 felt nummerert I, III, IV, V, og VI. I. Åsløkk - Høydal III. Skarålia - Grønnlia IV. Nord for Frilsjøen V. Grubeverkstedet - Lien - Bjørnlivann VI. Bjørnli - Granatjønn. Felt II finnes det ingen opplysninger om i arkivet. Trolig ble feltet ikke målt. Undersøkelsene foregikk ved 500 per.
Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2. Bukstjern i Molingdalen 3. Christianus Sextus Grube.
Rapporten gir en kort oppsummering av fakta omkring Gullbergets to kobberkisforekomster. Malmen består av kobberkis og noe svovelkis i lagganger. Bergarten er kvartsglimmerskifer. Forekomstene omtales å være ubetydelig pga. avsides beliggenhet, fattig malm og liten utstrekning.

Sider