«Varv» slår på lyset i norske innsjøer

Image
Bilde av Varv og tre NGU-ere
Montering av utstyr i småbåthavna ved Åkrestrømmen. Fra venstre Martin Klug, Oddvar Longva og Fredrik Høgaas, alle fra NGU. Foto: John Fiskvik
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger dypet av norske innsjøer med ekkolodd, og slår dermed på lyset i ukjente og mørke avgrunner.

- Dataene gir oss mulighet til å fremstille detaljerte 3D-modeller av innsjøbunnen. Brukerne får med det tilgang til helt ny informasjon fra innsjøene, for eksempel i forbindelse med geologisk kartlegging, sier geolog og forsker Fredrik Høgaas ved NGU.

Nylig var han og to kolleger på feltarbeid i Rendalen kommune i Østerdalen for å kartlegge bunnen av den 35 kilometer lange, men svært så smale, Storsjøen.

Utsetting av båt.
«Varv» settes forsiktig ut i Storsjøen i Rendalen. Foto: NGU
Varv på innsjøen Losna
Dette bildet er hentet fra innsamling av dybdedata på innsjøen Losna i Gudbrandsdalen i 2022. Foto: NGU

Geologi i dypet

Løsmasser, landformer og annen geologi er ikke begrenset av dagens strandlinje, men fortsetter ned i dypet av fjorder og innsjøer. NGU har nå muligheten til å forfølge geologien ned under vannkanten, og kartlegge dybdeforhold og tykkelsen på sedimentene på bunnen.

- Vi kartlegger ved hjelp av multistråle-ekkolodd og et sediment-penetrerende ekkolodd montert på den 18-fots småbåten «Varv», forteller Høgaas.

- «Varv» har allerede bidratt i flere kartleggingsprosjekter, og resultatene så langt er veldig lovende. Vi ser mer og evner å forstå geologien mer helhetlig enn tidligere, forklarer NGU-forsker Martin Klug, en av de tre som nylig arbeidet i Rendalen.

Bedre samfunnssikkerhet

NGU-forskeren forteller videre at geologiske spor de ser under vann i mange tilfeller er mer tydelige enn oppe på tørt land, hvor landformene er blitt jevnet ut og tuklet med. - I tillegg er mye løsmasse-geologi styrt av tyngdekraften, og vi ser derfor de tydeligste sporene mot bunnen av daler og innsjøer, sier Klug.

Geologiske arkiv går svært langt tilbake i tid. Spor etter ferske skred og massebevegelser kommer spesielt godt frem på sjøbunnen.

- Gode geologiske kart er veldig viktige verktøy når man planlegger for en bærekraftig samfunnsutvikling. Desto mer vi ser av landformer og sedimenter i dypet, desto mer presist kan vi kartlegge. Når vi har en god forståelse av de geologiske prosessene som har formet landskapet, kan vi for eksempel også lettere forklare faren for skred. Sluttresultatet er et bedre kunnskap- og beslutningsgrunnlag, og dermed et tryggere samfunn, påpeker Høgaas.

70 meter under havet

Kartleggingen har også gitt ferske resultater om hvor dyp Storsjøen er.

- Den offisielle dybden i innsjøen er 309 meter, men vi målte et dyp på 324 meter under undersøkelsene med «Varv». Det er hele 70 meter under dagens havnivå, i en innsjø som ligger om lag 170 km inn i landet. Før vi foreslår at Storsjøen rykker opp på listen over Norges dypeste innsjøer, må vi imidlertid analysere dybdedataene nærmere, sier forsker Fredrik Høgaas.

Dybdedata fra innsjøen Losna.
Slik kan det se ut. Dette er dybdedata fra innsjøen Losna i Gudbrandsdalen sett fra luften. Blå farge – dypere farvann, rød farge – grunnere. Illustrasjon: NGU
Terrengformasjoner
Terrengformasjoner på bunnen av innsjøen Losna i Gudbrandsdalen. Illustrasjon: NGU
Nyhetsarkiv Meld deg på vårt nyhetsbrev