Regnbed

Regnbed er en beplantet forsenkning som samler, fordrøyer og renser overvann fra omgivelsene. Skjult under vegetasjonen er det et gjennomtenkt anlegg av filtermedium og drenslag. Vannet som kommer fra tette overflater som for eksempel tak, parkeringsplasser eller veger blir ført til regnbedoverflaten hvor det infiltrerer ned i grunnen. Dette forhindrer skadelig oversvømmelse, reduserer flomtoppbelastning til avløpssystemet og etterfyller grunnvannet i det urbane miljøet, noe som kan motvirke setningsskader på hus og anlegg. Regnbed kan holde igjen en rekke forurensinger fra overvannet. Figuren til høyre viser generell oppbygning av et regnbed. Plantene vokser i en blanding av grus og torv. Under dette benyttes et sandrikt jordlag som filtermedium, samt et gruslag med drensrør for drenering. Figuren er fremstilt med tillatelse av Melbourne Water.

Lokalisering og utforming av regnbed

Regnbed plasseres helst i nærheten av tette overflater som forsyner regnbedet med vann. For å unngå vannskader på bygningsmasse, bør regnbed imidlertid ha noen meter avstand fra hus eller garasjer. Dessuten anbefales det at helningen på terrenget er relativt slak (ca 5 %). Dette fører til lav vannhastighet og minsker derfor risikoen for erosjon i regnbed.

Under topplaget med vegetasjon trenges det et filtermedium. Laget må ha god infiltrasjonskapasitet og være fruktbart nok for vegetasjon. Sandrik jord med høyt innhold av organisk materiale er derfor et typisk valg. Der stedegne masser har god infiltrasjonskapasitet kan de benyttes som filtermedium, men hvis grunnen inneholder mye leire kreves utskifting med annet materiale.

For drenering anbefales å benytte slisset drensrør som plasseres noen cm over filterbunnen. Drenering er bare nødvendig der massen ikke har god infiltrasjonskapasitet. Vegetasjonen på regnbedet har ikke bare en estetisk begrunnelse, men bidrar til en større infiltrasjonskapasitet, har vann- og luftrensende effekter og beskytter overflaten mot erosjon. Plantearter må velges med hensyn til lokale klima- og fuktighetsforhold.

Regnbed i Norge

I USA, Australia, Nederland, Tyskland og mange andre land er regnbed allerede et etablert og veldig populært tiltak. For å se eksempler for regnbed i Europa, fremfor alt i Nederland, anbefales å ta en titt på den nederlandske karttjenesten Climatescan, som presenterer veldig mange gode eksempler på løsninger for bærekraftig overvannshåndtering.

Et eksempel på flere regnbed som er etablert i Norge er Bryggen i Bergen, hvor hensikten var å heve grunnvannstanden. Lav grunnvannstand førte til økt forråtnelse av vernede kulturlag i undergrunnen og dette medførte store setningsskader på bygninger. Regnbedet bidrar til bevaring av kulturminnene både over og under bakken. 

De fleste regnbed i Oslo er anlagt i Deichmannsgate. Gaten hadde store setningsskader, stort sett vært fylt med parkerte biler og opplevdes som mørk å ferdes i på kveldstid. Istedenfor å rehabilitere gaten med tradisjonelle løsninger, ble det besluttet at gaten skulle bli et pilotprosjekt for lokal overvannshåndtering i en bygate. Bymiljøetaten har samarbeidet med Vann- og avløpsetaten i prosjektet og Asplan Viak har stått for prosjekteringen. Offisiell åpning av Deichmanns gate var 4. mai 2017. Totalt er det anlagt ni regnbed, med en fordrøyningskapasitet på 60 m3. Gjennom fordrøyning og avrenning hindres skadelig oversvømmelse. I tillegg står flere av husene i gaten på setningsutsatte trefundamenter. Derfor er det viktig å opprettholde en stabil grunnvannstand gjennom infiltrasjon av regnvann.

Regnbed for forskning og utvikling

På grunn av store klimaforskjeller, er det mye av internasjonal erfaring med regnbed ikke direkte anvendbart i Norge. De eksisterende regnbed benyttes derfor mest for forskning og utvikling. På bildene nedenfor vises forskningsbed ved Risvollan borettslag i Trondheim, før og etter beplantning. Utførlig informasjon om regnbed, deres dimensjonering og utforming for norske forhold, finnes i NVE rapport 3/2013 Braskerud, B.C., K.H. Paus og A. Ekle.