Kobber er en kritisk råvare som brukes i mye fornybar energi, som vindturbiner og solceller. Norge har betydelige ressurser av kobber.
Kobber er et grunnstoff med betegnelsen Cu som betyr cuprum.
Atomsymbol: Cu
Atomnummer: 29
Massetetthet: 8,96 g/cm3
Smeltepunkt: 1084,62 °C
Kokepunkt: 2 567 °C
Hva brukes kobber til?
Kobber leder strøm spesielt godt og brukes derfor ofte i strømledninger. Kobber brukes også i transformatorer, radiatorer, takbekledning, kretskort, vannrør, beslag, statuer og mynter.
Kobber legeres med gull og sølv til smykker, med tinn til bronse og med sink til messing.
Hvor i Norge er det gruvedrift av kobber?
I Norge er det for tiden (oppdatert 2024) ingen utvinning av kobber. I Finnmark ligger den store Nussirforekomsten, hvor det for tiden planlegges drift. I tillegg letes det etter kobberforekomster flere steder som ved de gamle gruvefeltene i Sulitjelma, Grong, Røros og Løkken, samt i Råna, Mofjellet, Hattfjelldal og Nord-Østerdalen.
Hvor har det vært gruvedrift av kobber?
Det ble produsert kobber fra Guldnes i Midtre Telemark i 1520-årene, Moisesberg i Fyresdal i 1540-årene og på Kvikne fra 1653.
Større produksjon ble det ikke før kisforekomstene spesielt i Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma ble åpnet i henholdsvis 1644, 1654, 1748 og 1891.
Andre viktige forekomster som ikke lenger er i drift er Tverrfjellet, Joma, Skorovas og Killingdal.
Hvor produseres det kobber i verden?
I 2018 ble det i verden produsert 20,4 millioner tonn kobber.
De største produsentene var:
- Chile 5,8 mill.t.
- Peru 2,4 mill.t.
- Kina 1,6 mill.t.
- USA 1,2 mill t.
- Kongo 1,2 mill t.
Det meste av kobberet ble produsert fra gigantiske porfyr-type kobberforekomster ifølge USGS.
Når tok vi kobber i bruk?
Kobber er trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen, og har blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Kobber har vært viktig i industrialiseringen av Norge.
Hvordan fremstilles kobber?
Kobber fremstilles hovedsakelig fra konsentrater av kobbersulfider som hovedsakelig utvinnes fra følgende forekomsttyper:
- Forekomster knyttet til vulkansk aktivitet som granittiske intrusjoner ved øybuer (porfyr-type) og kontinentkanter (Cu-skarnmalmer)
- Hydrotermale (metallrike, varme) løsninger med avsetning på havbunnen
- Kobbersulfidrike sedimentære bergarter
- Gangforekomster med kobbersulfider som stedvis er store og rike nok til å bli utnyttet
En del malmer har fått mindre betydning som råstoffkilde enn tidligere. Dette gjelder rent kobber i sandsteinsforekomster og forekomster knyttet til lag av basalt og sandstein.
Med visse unntak gjelder dette i tillegg malmer der kobbersulfider og rent kobber har kommet på plass etter at bergarten forøvrig har blitt dannet. For eksempel ved utfelling fra sirkulerende gasser og væsker i porer og sprekker (impregnasjonsmalmer).