Forurensning

Uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon kan påvirke den kjemiske og den mikrobiologiske kvaliteten av grunnvann. Omfattende forurensning kan medføre at en akvifer forblir uegnet som drikkevannskilde i mange år. Det er derfor viktig å beskytte vannkilden mot forurensning. 

Bilde

Diffuse og lokale utslipp 

Forurensning av grunnvann defineres som en forringelse av vannkvaliteten som et resultat av menneskeskapt påvirkning. Forurensningsloven regulerer kvalitative påvirkninger på grunnvannet med fokus på at grunnvann skal vernes mot forurensning, samt at grunnvann til vannforsyning til hus og hytter må sees i sammenheng med en godkjent avløpsordning. Klima- og miljødepartementet (KLD) har overordnet ansvar for Forurensingsloven og Miljødirektoratet er fagetat og forvaltningsmyndighet. Forskrift om begrensning av forurensning er spesielt viktig for grunnvann. 

De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier. Alle disse kategoriene produserer, lagrer og slipper ut stoffer som er uønsket i grunnvannet. Ved mangelfull håndtering vil de kunne tilflyte grunnvannet gjennom diffuse eller lokale utslipp. Eksempler på særlig alvorlige forurensende stoffer i grunnvann kan være fekale bakterier fra mennesker og dyr (kloakk), mineralolje, syntetiske oljer, sprøytemidler, kunstgjødselstoffer og industrikjemikalier. Tabellene under gir eksempler på noen viktige kilder til potensiell forurensning av grunnvann delt inn i diffuse kilder og punktkilder. 

Diffuse utslipp

Diffuse utslipp	Aktivitet	Type forurensning
Tettbebyggelse	Vann- og avløp	Mikrobiologisk, kjemikalier
	Lagringstanker til drivstoff, kjemikalier	Organiske og uorganiske stoffer
	Avrenning fra veier, parkeringsplasser	Veisalter, tungmetaller
Jordbruk	Gjødsling	Nitrat, mikrobiologisk
	Plantevern	Organiske stoffer
Samferdsel	Veier	Veisalter
	Jernbane	Kjemikalier, plantevernmidler

Lokale utslipp

Lokale utslipp	Aktivitet	Type forurensning
Bebyggelse	Avfallsdeponier	Organiske og uorganiske stoffer
	Bensinstasjoner	Organiske stoffer
Industri	Rørledninger og utslipp	Kjemikalier
	Avfallslagring og deponi	Organiske og uorganiske stoffer
Samferdsel	Flyplasser	Avisningskjemikalier, brannskum
	Ulykker på vei og jernbane	Kjemikalier
Gruver	Gruvedrift	Organiske og uorganiske stoffer, tungmetaller
	Deponering av gruveavgang, slam	Metaller og kjemikalier
Jordbruk	Husdyrhold	Organiske stoffer, mikrobiologisk
	Lagring av kjemikalier	Kjemikalier

Vann og avløp 

Vann og avløp henger tett sammen. Vannledninger inn i hus eller hytter betyr også utslipp av avløpsvann. Dersom man ønsker innlagt vann, må man søke om utslippstillatelse i henhold til Forurensningsforskriften. Formålet er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Avløpsvann kan lett føre til forurensning av grunnvannet hvis det ikke håndteres forsvarlig. 

I byer og større tettsteder finnes det en kommunal avløpshåndtering som fungerer godt. For spredt bosetting derimot, benyttes gjerne septiktanker eller avløpsinfiltrasjon, og i hyttefelt kan utedoer i tillegg være et forurensningsproblem. 

I etablerte hyttefelt og spredt bebyggelse er det ikke uvanlig av hver boenhet har egen borebrønn og separat avløpshåndtering. Resultatet er ofte at drikkevannsbrønnene blir forurenset av eget eller andres avløpsvann eller utedo. 

Aktsomhetsplikt for grunnvannstiltak 

Det er per i dag ingen krav om søknadsplikt for etablering av drikkevannsbrønner. Dette medfører en risiko for at drikkevannsbrønner ikke blir registrert hos NGU til tross for oppgaveplikten i vannressursloven. De blir dermed ikke hensyntatt ved søknader om utslippstillatelse. Fra 1. januar 2018 ble det innført en eksplisitt aktsomhetsplikt for grunnvannstiltak i vannressursloven, som pålegger enhver som utfører tiltak som kan påvirke grunnvannet, å være aktsom for eventuelle negative konsekvenser.