For å redusere risikoen for kvikkleireskred må vi kartlegge hvor det finnes kvikkleire og gjøre tiltak for å beholde stabiliteten. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kart viser hvor det er kartlagt marin leire, hvor kvikkleire kan oppstå, og hvor det er foretatt grunnundersøkelser som sier noe om forholdene på stedet.
Kart som viser hvor det kan være kvikkleire
Måling av strømmotstand i kvikkleire
NGU har siden starten av 2000-tallet jobbet med metodeutvikling for kartlegging av kvikkleire ved hjelp av måling av strømmotstand i, kalt resistivitetsmålinger.
Saltholdig, marin leire leder strøm godt og har derfor lav elektrisk motstand.
Ledningsevnen blir litt dårligere når saltet blir vaskes ut, så utvasket leire og kvikkleire har litt høyere motstand.
Metoden kan indikere, men ikke påvise kvikkleire.
Sikring mot kvikkleireskred
NVE har flere tiltak som kan gjøres mot kvikkleireskred på sine nettsider.
Det inkluderer å:
- Fjerne masser og senke terrenget på toppen av en skråning, for å lette trykket på masser som ligger dypere i bakken.
- Fylle opp masser i bunnen av en skråning, som motvekt og støtte.
- Erosjonssikre bekker og elver, slik at de ikke graver inn og gjør skråningen brattere eller utløser overflateskred.