9 resultater
A.L.Meiers analysemetode for gull går ut på en oppslutning av prøven i HBr+Br2 og ekstraksjon med MIBK. Målingen blir gjort ved flammeløs atomabsorpsjon. Metoden er etterprøvd på sertifisert referansemateriale fra Canada og på diverse norsk geologisk materiale, særlig bekkesedimentprøver.
Rapporten omfatter studier av litteratur vedrørende separering, konsentrering og bestemmelse av gull i geologisk materiale, som er utført før året 1982. Studiene ble drevet med spesiell interesse for atomabsorpsjon- spektrofotometriske metoder, og med tanke på å etterprøve og etablere noen av dem ved vårt laboratorium.
... som betong- tilslag. Derimot er det vanskelig å finne materialer som kan brukes til vegformål. Sand- og grusundersøkelser ved ...
... resultat ved bestemmelse av gull i bekkemoseasker m.m. materialer. Metodens fordeler og ulemper, dens begrensning og interferenser ...
Undersøkelsen er utført i forbindelse med løsmassekartlegging i Valldalen. To seismiske profiler med lengder 330 m 640 m er målt i kryss over sand- og grus- avsetningen like nord for Sylte sentrum. Målingene viser at fjellsiden som avgrenser mot øst, går steilt ned under av- setningen, men flater ut vestover. Under den vestlige delen av avsetningen er fjellet mer enn 40 m under havnivå og løsmassetykkelsen fra den øvre terasse- flaten er mer enn 120 m.
7N HNO3 benyttes som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter og annet geologisk materiale ved NGU. For å undersøke salpetersyrens innvirkning på selve mineralkornet, er det utført ekstraksjon med 7N HNO3 på utvalgte mineraler tynnet med kvarts og på internasjonale standarder. Løsningene er analysert med plasmakvantometeret på 29 elementer. Tabeller og scatterdiagram viser ekstraksjonsutbytte for hovedelementer og sporelementer. Det er beregnet korrelasjonskoeffisienter.
Etter anmodning fra Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten av disse til vei- og betongformål. Undersøkelsene viser at de fleste avsetningene har et noe for lavt innhold av grivere masse som grus og stein, for å være vel egnet til veiformål. De mekaniske egenskapene synes heller ikke å være de beste da både sprøhet og flisighetstestene gir forholdsvis høye verdier.
Før feltregistreringene startet har NGU gjennomgått Statens Vegvesens rapporter og enkeltregistreringer fra hele fylket, likeledes alt til- gjengelige materiale fra universiteter og høgskoler og tidligere arbeider utført av NGU. Feltregistreringene ble startet i en del kommuner i 1982, og vil fortsette i 1983 med en planlagt avslutning i 1984. Registreringene vil bli utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 og 1:10 000.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
Fant ingen ansatte som matchet søket.