47 resultater
... undergrunnen. 3D-modeller kan bygges bare med hjelp av strukturgeologi (se video - figur 4 - under her). Figure 4: ... i Repparfjord, Finnmark. (Foto: E. Torgersen) Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter ...
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler" (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Julsundet og Grunnefjorden vest for Molde samt strukturgeologisk rekognosering i nærliggende landområder. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bru-/tunnelforbindelse til øyene Otrøya og Gossa. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger og et strukturgeologisk kart. Området er dominert av flere større og mindre sedimentbassenger med varierende sedimentmektighet.
... krysning av Romsdalsfjorden. Berggrunnsgeologi, strukturgeologi og undersøkelse av ustabile fjellparti. ...
Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift.
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i forundersøkelser for tunneldrift.
Strukturgeologiske undersøgelser blev i juli 1987 foretaget i "Syddalen", en sidedal til Trollfjorddalen, Varangerhalvøen, Øst-Finnmark. Dette skete for at fastslå hvorledes en nord-sydgående barytmineralisert forkastningszone havde relationer til områdets generelle deformationsmønster. Resultatene viser at der er tale om en dextral strike slip forkastning af sencaledonsk eller yngre alder.
Rapporten omfatter malmgeologiske, strukturgeologiske og geofysiske undersøkelser av en sink-kopper-bly forekomst i Tronvik, 10 km NØ for Leksvik, Nord-Trøndelag, samt prospektering etter tilsvarende mineraliseringer i tilstøtende områder. Mineraliseringer i Tronvik består av en maksimalt 200 m lang og 100-150 m dyp linse med parallellorienterte sulfidhorisonter som ligger i glimmerskifre i Skjøtingendekket.
I forbindelse med tunnelprosjektet Fv. 659 Nordøyvegen, fastlandsforbindelse med undersjøiske tunneler og broer mellom Brattvåg, Hestøya, Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya/Skuløya, Fjørtoft og Harøya, har NGU utført bergrunnsgeologisk og strukturgeologisk kartlegging. Det er tidligere påpekt at fjellområdet nordvest for Nogva, Brandalsryggen, er ustabilt. Det ble derfor valgt å legge tunneltraseen utenfor dette ustabile fjellpartiet.
Dalsegg, Einar Rønning, Jan S. 0800-3416 Strukturgeologi og geofysikk av Mannen ustabile fjellområde, ...
Elvebakk, Harald 0800-3416 Strukturgeologi og geofysikk av Mannen ustabile fjellområde, ...
... Bunkholt, H. Ganerød, G.V. Engvik, A.K. 0800-3416 Strukturgeologi og geofysikk av Mannen ustabile fjellområde, ...
... Thierry Ganerød, Guri V. Farsund, Tor Ø. 0800-3416 Strukturgeologi og geofysikk av Mannen ustasbile fjellområde; ...
Geologisk kartlegging i Grongfeltet i kartbladene Harran 1824 III, Grong 1823 IV, Andorsjøen 1823 I, Namsskogan 1824 II og Tunnsjøen 1924 III. Petrografisk og strukturgeologisk beskrivelse av bergartene. Beskrivelse av sulfidmineralisering og mulig porfyr Mo forekomst ved Fremstfjell.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Vigrafjorden og Haramsfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Løvsøya og Haramsøya som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Nordøyane. Resultatene er presentert i form av strukturgeologiske kart, mektighetskart over kvartære avsetninger og kart over dybde til "akustisk basement". De største sedimentmektigheter ligger SØ i Vigrafjorden og NØ i Haramsfjorden med henholdsvis 96 ms og 63 ms.
Det er gjort strukturgeologiske tolkninger av tre forskjellige flyfotoopptak over Rånaintrusjonen: Sort-hvit, farge og infrarød. Bind I sammenligner og kommenterer resultatene oppnådd. Bind II består av individuelle tolkningskart for hver av billedtypene på samtlige fem blad i M:1:10 000 over Rånaintrusjonen. Bind III består av flybilder med foil overlegg, tre utvalgte eksempler på tolkningen av billedtypene.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
I forbindelse med tunnelprosjektet Fv. 659 Nordøyvegen, fastlandsforbindelse med undersjøiske tunneler og broer mellom Skjelten, Hestøya, Lepsøya (Løvsøya), Haramsøya, Flemsøya/Skuløya, Fjørtofta og Harøya, har NGU utført magnetisk og batymetrisk kartlegging. Magnetiske data ble høsten 2011 samlet inn fra fly av det kanadiske firmaet Novatem. Detaljerte batymetriske data ble samlet inn an NGU ved bruk av F/F Seisma i august 2011.
NGU utfører kartlegging av store fjellskred på oppdrag fra NVE. Fare-og risikoklassifisering av objekt inngår som en del av oppdraget. Det pågår pr. i dag kartlegging i tre fylke; Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Rapporten omhandler NGUs grafittundersøkelser og geologiske kartlegging som har vært utført i tilknyttning til grafittforekomstene ved Jennestad. Undersøkelsene har resultert i en betydelig utvidelse av området for potensi- elle grafittforekomster. I Jennestad - Vikeid området har det blitt utført røsking og prøvetaking av grafittskifer på ca. 20 lokaliteter. De geologiske forhold og grafittens kvalitet rapporteres. Det har blitt boret 7 hull, til- sammen ca. 250 m.
NGU har utført refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske undersøkelser i Fjørtoftfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Fjørtoft og Harøy som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom de to øyer. Resultatene er presentert i form av ulike kart og plansjer. Maksimalt er det registrert 32 ms. sedimenter på to steder i Fjørtoftfjorden, men avsetningene er vanligvis en god del tynnere.
Det er gjort detaljerte strukturgeologiske studier i et område hvor det er funnet beryll i pegmatitt- og aplittganger. Tilsammen 450 ganger, både pegma- titter, aplitter og kvartsganger er registrert og hvis mulig retningsbestemt. Beryll er funnet i 36 pegmatittganger og en aplittgang. Pegmatitt-gangenes berylliumpotensiale vurderes som uinteressant i økonomisk sammenheng.
... Rapporten beskriver forekomstens geologi, malmgeologi og strukturgeologi og gir bl.a. en tolkning av 12 N-S profiler, 12 Ø-V profiler ...
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Region Sør utført geologiske og geofysiske undersøkelser i området mellom Sandvika og Hønefoss. Rapporten gjør kort rede for bakgrunnen for prosjektet og beskriver hvilke undersøkelser som er gjennomført. Det gis en kortfattet beskrivelse av det undersøkte områdets bergarter og geologiske historie. Deretter omtales viktige strukturgeologiske trekk ved de kambrosilurske og permiske bergartene med vekt på forkastninger, sprekker og knusningssoner.
Transport av forurenset grunnvann gjennom undergrunnen på Løkken har trolig hatt stor betydning for virkningsgraden av de forurensningsbegrensende tiltak som tidligere har vært gjennomført i Løkkenområdet.
... som også inkluderer vannkjemiske målinger i Raubekken og strukturgeologi. Resistivitetsmålinger for kartlegging av mulige ...
Geologisk og geokjemisk feltmateriale innsamlet i Trollfjorddalen i 1986 er undersøkt. Arbeidet har bestått av mineralogiske undersøkelser, kjemiske analyser og S-isotop analyser. Små mengder barytt er påvist som matriks i breksjer og på årer og i sement i lavmetamorfe sen-prekambriske sandsteiner. Mest ineressant er baryttminerali- seringene i breksjer. De opptrer langs en forkastning som er tilknyttet Trollfjord-Komagelv-forkastningssonen.
Det er utført en ressursgeologisk undersøkelse av grunnfjellet på Tjeldøya med hovedmål å vurdere potensialet for økonomiske beryllium-forekomster. Bakgrunnen for undersøkelsen er funn rapportert til "Mineraljakt i nord". Arbeidet er utført av NGU, finansiert av Landsdelsutvalget, Tjeldsund kommune, P.A.
... har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av ...
... dyp) har tyngre basiske bergarter under seg. Ut fra kartlagt strukturgeologi er begge modeller fullt mulig. Øst for Meråker sentrum ...
For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor.
... data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av ...
... data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av ...
Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" under feltsesongen 1994 og de fore- løpige resultatene fra disse er gitt. Oppfølgende undersøkelser var på bak- grunn av resultatene fra samtolkningen konsentrert i Gjersvik-området. Det besto av geologisk kartlegging og prøvetaking of bakkegeofysiske dypmålinger (transient-EM). I tillegg er kjerneboring gjennomført ved Godejord.
Det er gjort TFEM bakkemålinger, CP bakke- og borhullsmålinger og lednings- evnemålinger i borhull ved Åkervoll gruver i Verdal. Hensikten var å kart- legge en eventuell utbredelse av mineraliseringen i hovedskjerpet som også var påtruffet i borhull 200 m sør for utgående. En vil også se om målingene kunne klargjøre de strukturgeologiske forhold i området. CP-målingene i borhull viste at den påtrufne mineraliseringen i borhullene er den samme sonen som i utgående i hovedskjerpet.
I samarbeid med Statens vegvesen har NGU utført geofysisk og geologisk kartlegging i forbindelse med Eikremtunnelen, Rv 70 Øydegard-Bronneset. Det er totalt samlet inn ca 2.8 km resistivitetsdata fordelt på to profiler, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske og geofysiske data fra tidligere arbeid, og strukturgeologiske data fra kartlegging i tolkningen av de sammenstilte dataene.
... flere fagfelt (satellittbildetolkning, flyfototolkning, strukturgeologi, og GPS-analyse) for å gjøre dette. Denne rapporten er en ...
Strukturgeologiske undersøkelser ble foretatt langs et ca. 70 km langs avsnitt av Hitra-Snåsaforkastningen (HSF), en hovedstruktur i Møre-Trøndelag-forkast- ningssonen. Forkastningsmønsteret og forkastningsbergarter viser en kompleks og langvarig, antagelig flerfaset strukturell utvikling. Tidlig, ant.
NGU kartlegger Norges berggrunn og har ansvar for den nasjonale berggrunnsdatabasen. Berggrunnskart er tilgjengelig på nett og kan bestilles som trykte kart.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.