TEMPERATURMÅLING

AS a part of the Base 2 project NGU has performed geophysical borehole logging in four boreholes at Smøla, Møre and Romsdal county and three at Bømlo, Vestland county. The purpose of the drilling and logging was to study onshore deep weathered basement rocks. Such rocks can be a potential oil reservoir offshore, on the continental shelf.
The logged parameters were resistivity, porosity, seismic velocity, water conductivity, total gamma radiation, spectral gamma, magnetic susceptibility, Induced Polarisation, and Self Potential. All boreholes were logged using acoustic and optical televiewer. Flow measurements and pumping were performed. Lugeon test were done by the drilling company.
The results show heavily fractured rock in all boreholes. Especially in Bh4 at Smøla the resistivity was very low. Combined with low p-wave velocity and fracturing it can be interpreted as weathered and altered rock. IP anomalies may indicate clay.
The Lugeon tests showed quite low values and correlates well with the fracture frequency. From the Lugeon numbers the hydraulic conductivity and permeability are calculated. Calculated apparent porosity from the resistivity log, using Archi's law, is in the same range as laboratory porosity measurements on cores performed by NTNU. Most of the porosity values are in the range of 1 – 4 %.
Flow measurements showed no vertical flow in the boreholes and no in/out flow from fractures. Pumping indicated very low water capacity in all wells except Bh3, Bømlo. Near surface water just below the casing flowed into the borehole.
Bh2 at Bømlo was stuck at 27 m depth. Reopening of the borehole failed, and masses (sand, clay) flowed into the borehole and blocked it.

(Forkortet) Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Voss kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser ved kommunesenteret Vossevangen med tilstøtende områder. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger samt vann- og sedimentanalyser. Kartleggingen avdekket stor variasjon i løsmassesammensetningen innenfor undersøkelsesområdet, der en isrand avsetning på tvers av dalgangen ved Vossevangern har hatt avgjørende betydning på avsetningsmønsteret og løsmassefordelingen i området. På vestsiden (distalt) av israndavsetningen er det avsatt et delta med til dels mektige sand- og grusavsetninger med god vanngiverevne som gir grunnlag for større grunnvarmeuttak. Områdene på østsiden (proksimalt) av israndavsetning domineres av finkornige lavpermeable avsetninger med liten vanngiverevne og følgelig lite potensiale for grunnvarmeuttak.

I et samarbeidsprosjekt mellom Alvdal kommune, Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser og berggrunn i Alvdal kom- mune, og da med hovedvekt på sentrumsnære områder i kommunen. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene langs Folla og Glåma, på Plassen, samt området rundt utløpet av sideelvene Tronåa og Kvernbekken, er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger, vann- og sedimentanalyser. Undersøkelsene viser at enkelte områder langs Glåma er godt egnet for grunnvarmeuttak. Elveviftene ved utløpet av Tronåa og Kvernbekken er godt egnet for uttak av grunnvann. Tre undersøkelsesbrønner på elvesletta like vest for Glåma vist en grunnvannskapasitet med over 20 l/s. Disse brønnene er boret i gamle elveløp. Andre lokaliteter på de sentrumsnære elveslettene er uegnet for grunnvannsuttak Ut fra georadarprofilene klarte man ikke å skille ut de områdene på elvesletta som er godt egnet for grunnvannsuttak med de som er dårlig egnet. På Plassen viste alle undersøkelsene at massene er for tette og finkornede til å pumpe opp tilstrekkelige mengder med vann. Kvaliteten av grunnvannet som ble analysert var god, og det er liten sannsyn- lighet for skade på tekniske installasjoner i et grunnvarmeanlegg. Ut fra temperaturmålinger antas områdene som ikke er påvirket av Folla og Glåma å ha en grunnvannstemperatur over 4,0oC gjennom vinteren. Målingener av varmeledningsevnen på kjerner fra 11 bergartsprøver bestående av kvartsrike sandsteiner og kvartsitter fra områdene rundt Alvdal sentrum viser at berggrunnen har svært god varmeledningsevne, og er godt egnet for uttak av grunnvarme.

Det er gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 7 borehill langs planlagt tunneltrase for ny RV 4 mellom Roa og Jaren. I tillegg er det logget temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling.
Resultatene viser at berggrunnen er lite oppsprukket. Verken temperatur/ ledningsevnelogg eller optisk inspeksjon gir indikasjoner på alvorlige sprekkesoner. Inge nåpne sprekker med vanninnstrømning er indikert. Enkeltsprekker kan observeres. Mange av disse er minerliserte sekundærsprekker og anses ikke å være av alvorlig karakter. Bergarten i området er leirskifer, svartskifer og kalkstein. I to av hullene er det mulig at den underliggende alunskiferen kommer inn. Hvorvidt bergarten i seg selv er av god kvalitet for tunneldriving tas ikke stilling til her.

NGU har utredet mulighetene for å finne egnet varmekilde for varmepumpebasert oppvarming av Bodø boligbyggerlags nybygg på Hovdejordet sentralt i Bodø. Det ble funnet at energiuttak fra fast fjell var mulig. En 170 m dyp brønn ble boret og undersøkt med optisk televiewer. I tillegg ble temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling logget. Det er videre målt varmeledningsevne på bergartsprøver fra området. Varmeledningsevnen i berggrunnen er god, dvs at man kan hente ut relativt mye varme fra hver boremeter brønn. Leiroverdekningen over fjell er mindre enn 10 m, noe som medfører at man slipper store borekostnader ved å bore i mektige løsmasseoverdekniger. Borehullsloggingen med optisk televiewer viste en tydelig hovedsprekkeretning som faller sammen med bergartenes strøk og fall på stedet. Det er mange mineraliserte sprekker, men det er ikke observert sprekker med målbar åpning. Dette kan bety liten grunnvannsstrøm, og det kan derfor ikke påregnes noe særlig energibidrag fra strømmende grunnvann. Temperaturgradienten er lav, det vil derfor ikke være stor energigevinst ved å bore dype brønner. En foreløpig konklusjon viser at det er lønnsomt å kombinere energiuttak fra uteluften og energibrønner. Det er utarbeidet foreløpige forslag til utforming av et borehullsbasert energilager. Disse er tidligere oversendt oppdragsgiver pr. e-post.

Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene. Data var likevel tolkbare slik at sprekkestatistikk er utarbeidet for alle de undersøkte hull. Ett hull kunne ikke undersøkes på grunn avn oljesøl og dårlig sikt. Undersøkelsene viser at fjellet er relativt lite oppsprukket. Det er ikke indikert tydelige åpne sprekker eller knusningssoner. Selve bergarten ser massiv ut mellom sprekkene, stedvis vises tydelig lagdeling med slakt fall mot sør. Hovedsprekkeretningen synes å være tilnærmet nord-sør med steilt fall mot vest eller øst. Denne retningen er paralell eller danner liten vinkel med den planlagte tunnelenes lengderetning. Spørsmålet er om steile sprekker i tunnelens lengderetning ( på tvers av strømmen) kan mdeføre ustabilt fjell under tunneldrivingen og fare for vanninntregning. Det kan ikke sies noe om hullenes vanngiverevne ut fra inspeksjonen. For å få klart svar på det må det utføres testpumping. I et hull ble det logget temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling. Disse målingene ga ingen ytterligere informasjon om oppsprekking. Gammaloggen viser variasjon i geologien på grunn av varierende innhold av kalium (kalifeltspat) Koordinater: Bh UTM-øst UTM-nord Høyde(moh) UTM.sone Boret lengde Retning Geoide A1 294042 6693056 1 32V 47 N194 30 WGS84 A2 294042 6693056 1 32V 60 N217 27 WGS84 B1 294017 6693049 1 32V 50 N140 35 WGS84 B3 294017 6693049 1 32V 50 N207 40 WGS84 C1 293975 6693127 6 32V 65 N151 30 WGS84

I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU
gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved
Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å
kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske
undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i
forundersøkelser for tunneldrift. Benyttede metoder har vært optisk inspeksjon
i borehull, måling av temperatur og ledningsevnei vannet og måling av naturlig
gammastråling i borehullene. Det er også målt resistivitet i borehullene og
foretatt testpumping med strømningsmåling for å beregne brønnenes
vanngiverevne. Alle disse metodene kan si noe om fjellets beskafenhet
(oppsprekking, vanninnslag). Tidligere har NGU gjort 2D resistivitetsmålinger
på bakken langs tunneltraseen for å kartlegge svakhetssoner.
Resultatene fra målinger i 6 brønner viser store variasjoner i fjellkvaliteten.
Brønnene er boret mot indikerte svakhetssoner. Åpne vannførende sprekker og
partier med sterk oppsprukket fjell er påvist i eller like i nærheten av
tunneltraseen. Svakhetssonen mellom hornfells og syenitt vest for Langvatnet er
sterkt oppsprukket, har stor vanngiverevne, og det er påvist ustabile masser.
Lenger øst er det i syenitten påvist flewre åpne, vannførende sprekker. Lenger
øst i traseen er det påvist oppsprukket og ustabilt fjell. Flere av hullene er
blokkert av ras, noe som bekrefter den dårlige fjellkvaliteten. I de nevnte
områdene må en forvente problemer under drivingen med hensyn til vanninnslag og
stabilitet.
Metodisk har borehullsundersøkelsene vist seg og ha stor verdi for oppfølging
av 2D resistivitetsmålinger på bakken. Indikerte svakhetssoner ved 2D er blitt
bekreftet og karakterisert. Utprøving av de geofysiske teknikkene har så langt
vist lovende resultater. 2D resistivitetsmålinger på bakken med oppfølgende
boring, borehullslogging, pumping og strømningsmåling vil smmen gi en god
karakterisering av undergrunnen der fjellanlegg planlegges. Med et godt
geologisk grunnlag (strukturkartlegging) vil de nevnte teknikker kunne bidra
med verdifulle opplysninger om hva en kan forvente seg foran stuffen med
tunneldriving

I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning. Mektigheten på løsmassene er liten og vil begrense muligheten for bruk av grunnvannet som energikilde i deler av det undersøkte området. Grunnvannstemperaturen logget gjennom vinteren ved kommunehuset viser en temperatur på over 6 C i perioden november - mar. Det er høyere enn forventet. Grunnvannstemperaturen målt ved jernbanen sank ned til 3 C i løpet av vinteren. Grunnvannstemperaturen her antas å være påvirket av elva Olma. På grunn av den lave grunnvannstemperaturen vil det være usikkert å benytte grunnvann som energikilde i dette området. Vannkvaliteten målt på grunnvannsprøver fra boring ved jernbanen og kommunehuset tilfredsstiller de anbefalte verdiene som brukes i Sverige for grunnvann brukt til energiformål, men både kalium-, jern og manganinnholdet er høyt i grunnvannet ved kommunehuset. Området nordvest for kommunehuset, ved boring 4, er både ut i fra nærhet til bygninger og resultat av de geologiske undersøkelsen, funnet å være den mest aktuelle lokalisering for et grunnvarmeanlegg. På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefaler NGU etablering av en testbrønn for langtids prøvepumping. Dette er nødvendig for å klarlegge kapasitet, kvalitet og temperatur av grunnvannet over tid. Data fra prøvepumpingen vil gi grunnlag for endelig utforming og driftsinstruks for grunnvarmeanlegget.

NGU har på oppdrag for Sykehusprosjektene i Akershus vurdert muligheten for lokalisering av et større borehullbasert energilager ved det nye Ahus på Lørenskog. En N-S-orientert knusningssone fylt med leire går gjennom sykehusområdet. Da det er sannsynlig at sonen kan demme opp for grunnvannet, slik at grunnvannsnivået er høyere på vestsida enn på østsida, anbefales det ikke å bore i eller gjennom knusningssonen. NGU anbefaler etablering av et borehullbasert energilager for det nye sykehuset på Lørenskog. Det er ut fra de geologiske forholdene mulig å etablere et større energilager med mer enn 350 boringer på den tilgjengelige tomten, men for å benytte enkelte områder anbefales nye testboringer blant annet for å kartlegge knusningssonen bedre.

Iforbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU utført geofysiske målinger innenfor tre områder langs tunneltraseen Jong - Asker i Asker og Bærum kommuner. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for tunneler. Undersøkelsene ved Jong-Asker-tunnelen inkuderer måling av resistivitet og delvis indusert polarisasjon langs 5 profiler, ett ved Billingstad - Åstad, ett ved Lagerudbekken og 3 ved Skaugum. På grunnlag av resultater fra disse undersøkelsene er det boret to brønner, en ved Skaugum og en ved Åstad. Disse og en eldre brønn på Staverhagan, er inspisert med optisk televiewer og det er foretatt logging av temperatur, vannets ledningsevne, naturlig radioaktivitet, resistivitet og delvis indusert polarisasjon. Til slutt er det foretatt prøvepumping i kombinasjon med strømningsmåling. Resistivitetsmålingene ved Jong-Asker har ikke vist så klare indikasjoner som ved de andre områdene som er undersøkt innen "Tunnelprosjektet". Dette kan skyldes en generelt lav resistivitet i bergartene og påvirkning fra tekniske anlegg. Påviste svakhetssoner fra seismiske målinger og geologisk kartlegging faller i hovedsak innenfor soner med lav resistivitet, og det er derfor ikke noen motsetning mellom metodene. Undersøkelsene viser at det kan være andre årsaker til lav resistivitet enn oppsprekning, generelt stort porevolum, relativt høy ledningsevne i porevann. Ved Staverhagan antas kismineraler å være årsak til spesielt lav resistivitet. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom målt resistivitet i bergarten og vanngiverevnen i brønnene. Karakterisering av svakhetssoner ved bruk av indusert polarisasjon mislyktes. Støynivået ved to av områdene var for stort til å gi pålitelige data. Dette skyldes generelt lav resistivitet i ebrgartene, mye kulturell støy og ugunstige målebetinge