ELEKTRISK MÅLING

Rapporten er ment som et kompendium for undervisning ved NTNU, men også ved andre universiteter i
Norge. Andre interesserte inviteres også til å studere muligheter og begrensninger ved elektriske
målinger. Det gis en detaljert oversikt over:
• Ord og uttrykk
• Grunnleggende teori inklusive materialegenskaper
• Faktorer som påvirker elektriske målinger
• Vertikale elektriske sonderinger (VES), datainnsamling, inversjon og tolking
• 2D resistivitet (ERT), datainnsamling, inversjon og tolking
• Muligheter og begrensninger ved 2D resistivitet (Modellering)
• Selv Potensial (SP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Indusert Polarisasjon (IP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Oppladet potensial (CP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Elektriske borehullsmålinger, ERT, SP, IP og CP
Eksempler på gode resultater innenfor:
• Forundersøkelser for tunneler
• Kartlegging og karakterisering av leire
• Kartlegging av grunnvann og grunnvannsforurensing
• Kartlegging av sand- og grusforekomster
• Kartlegging av ustabile fjellparti
• Kartlegging av permafrost
• Resistivitet i kombinasjon med andre metode

Rapporten meddeler resultater fra IP, ledningsevne, SP og magnetiske målinger ved Heimdalhaugen i søndre del av Grongfeltet. Målingene ble utført i tiden 4. til 12. august 1980. Hensikten var å kartlegge størrelsen av en mineralisert sone bestående av svovelkis og molybden-glans.
Sonen synes å ha en bredde på ca. 300 m og et dyptgående på 2-400 m. Den kan følges i ca. 1400 m, men den fortsetter ut av måleområdet.
Videre undersøkelser anbefales.

På oppdrag fra Statnett SF har NGU i samarbeid med NTH og SGU vurdert mulighetene til å benytte malmforekomster som jordingspunkt for HVDC-elektrode (High Voltage Direct Current). I alt 7 lokaliteter er valgt ut på grunnlag av tilgjengelig informasjon. Disse er undersøkt med metoder som CP (Charged Potential), VLF (Very Low Frequency), SP (Selv-Potensial} og Stangslingram (EM-31 }. Målet var å finne forekomster som kunne konkurrere med jordinger i sjø når det gjelder overgangsmotstand fra elektrode via forekomst til omkringliggende bergart.
Av de 7 lokalitetene ble 5 funnet uaktuelle (Eikeland, Iveland, Skotta, Flåt nikkel gruve og Bråstad jerngruve). Området kalt Vest for Storgangen kan som et alternativ til Storgangen være aktuell etter nærmere undersøkelser. Storgangen ved Hauge i Dalane er den mest interessante av de undersøkte lokalitetene. Her anbefales videre undersøkelser for å studere effektene av flere og større elektroder samt større strømstyrke over lengre tid.

På oppdrag fra STATNETT SF har NGU utført detaljerte undersøkelser på ilmenittforekomsten Storgangen, Sokndal kommune i Rogaland. Hensikten har vært å vurdere forekomsten som et muligjordingspunkt for en eventuell fremtidig HVDC-elektrode (High Voltage Direct Current).

Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad. Undersøkelsene besto hovedsakelig i forsøk på kartlegging av utstrekningen av de kjente malmer samt leting etter eventuelle nye . Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv energisering. Dessuten ble det utført selvpotensialmålinger. Ved målingene ble det observert indikasjoner i 5 av de 6 feltene. De fleste indikasjoner er svake. Flatås-skjerpene og partiet øst for Lien grube er mest lovende og fortjener videre undersøkelser.

I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.

Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger. De elektromagnetiske målingene viser at det i området opptrer et stort antall ledende soner av relativt lav ledningsevne. De påviste soner korresponderer for den overveiende del ikke med kjente kis- anvisninger. Ved de magnetiske målingene ble det tildels observert sterke ano- malier. Det er foreløpig ikke fastlagt hva anomaliene skyldes. Noen av de sterkeste faller sammen med blåkvartsganger. Det synes fastlagt at magnetiske målinger ikke kan anvendes for direkte påvisning av isolerte kismalmer. Ved selvpotensialmålingene ble det observert tydlige potensialmaksima over skjerpene. Dette viser metodens effektivitet for påvisning av steiltstående stokkformete kismalmer. Resultatene av feltkvotientmålingene stemmer godt med resultatene av selvpotensialmålingene.

Følgende oppgaver var stilt: Beliggenhet og bredde av brecciesonen på Meheia skulle forsøkes fastlagt. Ved Kisgruben og ved Verlohrne Sohn grube skulle man klarlegge om det gjenstår drivverdig kis og dessuten undersøke om det i grube- områdene finnes andre forekomster av betydning. I alle feltene ble det utført elektromagnetiske målinger. Over brecciesonen ble det dessuten foretatt elekt- riske feltkvotientmålinger, magnetiske målinger og et begrenset forsøk med selvpotensialmålinger. Resultatene som fremlegges av undersøkelsene over brecciesonen skriver seg hovedsakelig fra de elektromagnetiske målinger. Feltkvotientmålingene ga verdifull støtte. De øvrige målingene ga ingen positive resultater. De elektromagnetiske målingene viser at brecciesonen har lavere spesifikk motstand enn sidebergarten. Det foreslås i rapporten å bore et sonderende hull på brecciesonen. Kisgrubens malmsone ga sterke indikasjoner og ble fulgt gjennom hele det undersøkte område, sonen fortsetter muligens videre i begge retninger. I feltet omkring Verlohrne Sohn grube ble det kun påvist korte og svakt ledende soner.

Det var i første rekke stilt som oppgave å utføre el.magn. målinger (Turam) langs Hovedgrubens sone mellom Dalatjern og Høydal grube, og i et felt på Midtskogen 4-5 km syd for Løkken. Videre skulle det gjøres forsøk med selv- potensialmålinger over kjente vasskisforekomster: Voldeseter (Vaulaseter)- Solåsskjerpet (Rindal), Åmot kisgrube og vest for Høydal grube. SP-målingene skulle forsøkes også i et antall borhull. Endelig gikk oppgaven ut på å for- søke kryssringmålinger. Disse ble henlagt til vasskissonen vest for Høydal grube. Feltet Datatjern - Høydal grube er 5 km2 i utstrekning. På grunn av forstyrrelser fra teknisk anlegg er det ikke mulig å påvise eventuelle malm- soner i Hovedgrubens nærhet. Et ledende drag mellom Slamdammen og Høydal grube gir sterke indikasjoner. Feltet på Midtskogen er også ca. 5 km2 i utstrekning. I feltets nordligste del ble det påvist en relativt sterkt ledende sone som faller nær en grense mellom grønnsten og kalksten. Sonen bør undersøkes nøyere. Forsøkene med selvpotensial- og kryssringmålinger var stort sett meget positive hva metodenes anvendbarhet angår.

I forbindelse med oppdragsgivers prosjektering av avløpstunnel ved Åbjøra- anlegget oppsto spørsmål om overdekkets mektighet i et bestemt parti like vest for elven Begna, ved Åbjøras utløp. Man valgte å anvende elektriske motstandsmålinger ved den såkalte Wenner- metode. Til tross for at forholdene ikke var de beste for elektriske grunn- undersøkelser, ble tykkelsen av løsmassene bestemt med tilfredsstillende sikkerhet.