GEORADAR

Rapporten er ment som et kompendium for undervisning spesielt på NTNU, men også ved andre
universiteter i Norge. Andre interesserte inviteres også til å studere georadarens muligheter og
begrensninger. Det gis en detaljert oversikt over;
• Ord og uttrykk; Signalers frekvensinnhold, digital registrering, forvrengning og signal/støy-forhold
• Utførelse av målinger; flytting av antennene, antennekonfigurasjoner og antennebærere
• Grunnleggende teori; materialegenskaper, fysikken og konsekvensene av denne
• Geologiske faktorer som påvirker datakvaliteten; absorpsjon og spredning av energien
• Utførelse som påvirker datakvaliteten; Valg av innsamlingsparametere
• Editering og prosessering av GPR-data; Forsterkning, filtrering i tid og filtrering langs profiler
• Andre datainnsamlings-teknikker, 3D-radar, flerkanals-målinger og gjennomlysning
• Eksempler på georadaropptak og tolking av disse.
Eksemplene omfatter
• Kvartærgeologisk tolking; Stratigrafi, strukturer, dyp til berg og avsetningstyper
• Hydrogeologisk kartlegging; Grunnvannsspeil, materialtyper, dyp til berg og forurensing
• Kartlegging av fjellskred; Utbredelse av eldre skred, sprekker i berg og detaljer i ustabilt fjellparti
• Georadar på leire, karakterisering; manglende penetrasjon
• Geologiske ressurser; Sand/grus, myr og mineralske ressurser
• Strukturer i berggrunnen; Sprekker, forkastninger og kollapsstrukturer
• Snø, is og permafrost; Snøtykkelse, istykkelse og iskiler
• Objekter i grunnen; Infrastruktur, veteranbuss og menneskekropper
• Arkeologi; Hustufter, gravhauger og objekter i graver.

I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell. De tp andre profilene var misslykket p.g.a. for lite dyp til fjell og porøse masser som absorberer energien. Georadaren har sted- vis gjort meget detaljert avtegning av løsmassenes mektighet og oppbygning. Største angitte dyp til fjell er ca. 30 meter. Grunnvannsspeil er ikke alltid like lett å identifisere på grunn av interferens med direkte puls fra sender til mottager. Georadarmålingene påviser forhøyet nitratinnhold i grunnvannet ved at penetrasjonen under grunnvannsspeil reduseres til et minimum. Det er nødvendig med oppfølgende undersøkelser for å finne årsak til manglende infor- masjon i deler av det undersøkte område.

To sand/grus-forekomster i Gausdal kommune er undersøkt for å kartlegge ut- nyttbare masser. Georadar og refraksjonsseismikk er anvendt som målemetoder. Ved Lie er det kartlagt løsmassemektigheter i størrelsesorden 10-20 m, der løsmassene består av breelvavsatt sand/grus med en morenerygg sentralt i om- rådet. I det breelvavsatte materialet sees fra georadaropptak skrålagning som heller svakt mot sør. Grunnvannsspeilets posisjon kan ikke påvises ved de anvendte metoder. Morenelaget vil utgjøre en begrensning ved masseuttak. Forekomsten ved Granlia er også dominert av breelvavsatte masser. I masse- takets laveste nivå er det ca. 10-14 m til fjell og 2 m til vannmettet sone. Georadarmålinger viste svakt hellende skrålagning mot sør og sørøst. Mektig- heten av tørr sone varierer fra 2 til ca. 12 meter.

Georadarmålinger i Hol kommune ble utført som et oppdrag for Carl-H.Knudsen AS Drammen. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av fersk grunnvann fra løsmasser i forbindelse med vannforsyning til Geilo og Hovet. Undersøkelsene ble utført på 7 lokaliteter. Etter georadarmålingene er flere områder med grovkornig materiale blitt identifisert. Løsmasseover- dekket er i alle de undersøkte områdene relativt tynt. Georadarmålingene ga mye informasjon og resultatene fra målingene gir grunnlag for utvalg av loka- liteter for senere grunnvannuttak.

Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m. I område S kan en ikke fastslå sedimentmektighet på bakgrunn av de utførte målinger. Undersøkelsene har ikke gitt svar på hvilke sediment- typer som opptrer, verken i område N eller S. Dette kan kun avdekkes ved bor- inger. I område S er fjellveggene rundt dolinen brattere enn i område N, og kan fortsette bratt ned under sedimentene. Dyp til fjell sentralt i dolinen kan derfor være større enn i område N. Den sørlige dolinen ligger over M6 og kan være beskyttet mot marin utvasking. Det anbefales derfor boringer i den sørlige dolin.

I et samarbeid med JORDFORSK har NGU utført ca. 2.5 km profilering med geo- radar på Kvesetenga ved Flisa. Hensikten med dette var å se om metoden kunne gi informasjon om løsmassenes oppbygging i området. Maksimal penetrasjon ved målingene var opp mot ca. 18 meter. På en nedre terrasse nede ved Glomma var penetrasjonen meget lav. De fleste påviste reflektorer er nær horisontale. Profilering over et myrområde har gitt en skarp avtegning av myrbunn fra 0 til ca. 5,5 meters dyp.

Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark). Ved Fjærekilen er grunnvannspotensialet i det mest gunstige området trolig ikke tilstrekkelig til å dekke det aktu- elle vannbehov. Området kan imidlertid være aktuelt for konvensjonelt vann- uttak til lokalt formål. Avsetningene i området Geiteryggen S kan være godt egnet for infiltrasjon. Området ligger derimot nær et massetak. Eventuell etablering av infiltrasjonsanlegg vil medføre strenge restriksjoner på videre drift i massetaket. Videreføring av undersøkelser i dette området er derfor lite realistisk. Området ved Vindalskollen er vurdert som mest gunstig med tanke på eventuelle muligheter for uttak av grunnvann og innfang- ing av infiltrert vann. Videre undersøkelser i form av anbefalt borprogram er presentert i rapporten.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1432 I Bardu er det utført georadarmålinger og kombinerte elektriske profileringer/sonderinger ved tre lokaliteter (Furumoen, Haugset og Finnkroken). Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge grensen mellom finkornige elveavsetninger og underliggende breelvavsetninger. Ved georadarmålinger var det ikke mulig å se eller følge denne grensen ved noen lokaliteter, men grunnvannsspeil ble på- vist flere steder. De elektriske målingene har ved to lokaliteter (Furumoen og Finnkroken) indikert denne grensen. De elektriske målingene har også vist at elveavsetningene innen de undersøkte områdene er mer finkornet enn breelv- avsetningene, men at de allikevel ikke er vesentlig finstoffholdige. Måling- ene har vist god korrelasjon mellom høy resistivitet og større penetrasjons- dyp.

I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer. Ved Hol Kyrkje ga georadarmål- ingene ingen informasjon.

Georadarmålinger er utført ved By gård i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge leiroverflaten under grove fluviale avsetninger, samt gamle, gjenfylte erosjonskanaler. Dyp til marin leiroverflate under de fluviale avsetn. er framstilt som konturkart Dyp til leiroverflaten varierer mellom ca 2,5 og 6,5 m. Målingene indikerer to erosjonskanaler i fluviale avsetninger. Den østligste går i retning SV-NØ og er ca. 10-15 m bred med dyp på 2-5 m. Observasjoner i massetak viser at kanalen er sandfylt. En større kanal er indikert i vest mot riksveien. Den vestlige begrensning av denne er ikke kjent. Et myrdrag i sør indikerer fortsettelsen av kanalen i sørlig retning. Kanalen er ca. 5 m dyp.