GRUNNVANN

Kartlegging av kjemisk tilstand i utvalgte grunnvannsforekomster 2020-2021

NGU-RAPPORT
2023.004
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2023
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
395100
Summary
For å bedre kunnskapsgrunnlaget om kjemisk tilstand i norske grunnvannsforekomster har det i samarbeid
med Miljødirektoratet i perioden 2020-2021 blitt utført hydrogeologisk kartlegging og kjemisk analyse av
vannprøver fra et utvalg grunnvannsforekomster med miljøbelastning fra jordbruk og/eller urbanisering i
fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Trøndelag. Analyseprogrammet har
prioritert kjemiske forbindelser og elementer som har grenseverdier eller terskelverdier angitt i
vannforskriften. Det ble tatt grunnvannsprøver fra eksisterende brønner eller grunnvannskilder og
drenssystemer i tilknytning til de utvalgte grunnvannsforekomstene. Resultatene fra de kjemiske analysene
av grunnvannsprøvene viser gjennomgående god kjemisk tilstand i grunnvannsforekomstene med kun
noen få unntak med forhøyde konsentrasjoner av nitrat, ammonium eller sulfat.
Kartleggingen har vist behovet for revidering av avgrensningen til flere grunnvannsforekomster der disse
ikke dekker hele akviferen. Det anbefales også å slå sammen mange små grunnvannsforekomster, med
tilnærmet lik belastning innenfor et begrenset område, til større administrative grunnvannsforekomster eller
til grupper av grunnvannsforekomster.
Den utførte hydrogeologiske kartleggingen har påvist grunnvannsforekomster og -lokaliteter som er
velegnet til å inngå i en eventuell utvidelse av det nasjonale overvåkingsnettet for belastede
grunnvannsforekomster i Norge. Dette kan bli nyttig når grunnvannsdirektivet sannsynligvis innlemmer et
betydelig antall nye stoffer de kommende årene.
Forfattere
Dagestad, Atle
Gundersen, Pål
Seither, Anna
Kommune
ÅLESUND
GISKE
STAVANGER
Fylke
MØRE OG ROMSDAL
ROGALAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Grunnvann - ikke bare vann

GRÅSTEINEN
Grunnvann har helt opp til vår tid ofte blitt betraktet som noe magisk. Grunnvann er en viktig ressurs, ikke minst fordi det er bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann og fordi kvalitet og mengde gjerne er stabil gjennom året. Men det naturlige innholdet av oppløste stoffer er ikke nødvendigvis helt uproblematisk når grunnvann benyttes som drikkevann. Denne utgaven av Gråsteinen ser på den kjemiske kvaliteten av grunnvann fra borebrønner i fjell i Norge, og de viktigste geokjemiske prosessene som frigjør stoffer til grunnvannet blir gjennomgått. Tidligere undersøkelser av grunnvannskvaliteten i borebrønner i fjell har vist at et uventet høyt antall brønner ikke tilfredstiller drikkevannsforskriftenes krav. Gjennom SPAGBIFF- undersøkelsen har drikkevann fra nærmere 2000 brønner over hele Sør-Norge blitt analysaert for en lang rekke uorganiske parametre. Brønnenes lokalitet er blitt knyttet til digitalt berggrunnskart, og gjennom statistisk behandling av dataene har de ulike bergartenes betydning for grunnvannskvaliteten blitt kartlagt. Grunnvann i granitter har jevnt over høyest innhold av problempara- metrene radon, fluorid og uran, men det er store variasjoner innenfor samme bergart. Grunnvannets oppholdstid, surhetsgrad og redokspotensiale har også stor betydning for konsentrasjonene av oppløste stoffer. Dataene tyder på at det ikke foregår noen forsuring av det dypere grunnvannet, og nitrat er heller ikke noe problem i grunnvann i fjell i Norge. Det er gitt en beskrivelse av de bruksmessige og helsemessige problemene som ulike grunnstoff kan medføre ved for høyt innhold i husholdningsvann. Samtidig gis det råd om hvordan drikkevann kan behandles.
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2000
Forfattere
Banks, David
Frengstad, Bjørn
Skrede, Aase K.
Krogh, Jan R.
Strand, Terje
Siewers, Ulrich
Lind, Bjørn
Tilgjengelig
NGU-biblioteket