Summary
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU
gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved
Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å
kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske
undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i
forundersøkelser for tunneldrift. Benyttede metoder har vært optisk inspeksjon
i borehull, måling av temperatur og ledningsevnei vannet og måling av naturlig
gammastråling i borehullene. Det er også målt resistivitet i borehullene og
foretatt testpumping med strømningsmåling for å beregne brønnenes
vanngiverevne. Alle disse metodene kan si noe om fjellets beskafenhet
(oppsprekking, vanninnslag). Tidligere har NGU gjort 2D resistivitetsmålinger
på bakken langs tunneltraseen for å kartlegge svakhetssoner.
Resultatene fra målinger i 6 brønner viser store variasjoner i fjellkvaliteten.
Brønnene er boret mot indikerte svakhetssoner. Åpne vannførende sprekker og
partier med sterk oppsprukket fjell er påvist i eller like i nærheten av
tunneltraseen. Svakhetssonen mellom hornfells og syenitt vest for Langvatnet er
sterkt oppsprukket, har stor vanngiverevne, og det er påvist ustabile masser.
Lenger øst er det i syenitten påvist flewre åpne, vannførende sprekker. Lenger
øst i traseen er det påvist oppsprukket og ustabilt fjell. Flere av hullene er
blokkert av ras, noe som bekrefter den dårlige fjellkvaliteten. I de nevnte
områdene må en forvente problemer under drivingen med hensyn til vanninnslag og
stabilitet.
Metodisk har borehullsundersøkelsene vist seg og ha stor verdi for oppfølging
av 2D resistivitetsmålinger på bakken. Indikerte svakhetssoner ved 2D er blitt
bekreftet og karakterisert. Utprøving av de geofysiske teknikkene har så langt
vist lovende resultater. 2D resistivitetsmålinger på bakken med oppfølgende
boring, borehullslogging, pumping og strømningsmåling vil smmen gi en god
karakterisering av undergrunnen der fjellanlegg planlegges. Med et godt
geologisk grunnlag (strukturkartlegging) vil de nevnte teknikker kunne bidra
med verdifulle opplysninger om hva en kan forvente seg foran stuffen med
tunneldriving
