BORHULLSLOGGING

Dette oppdraget er å betrakte som GM's første boroppdrag og førte til ansettelse av Johs. Bratli som borformann ved institusjonen. Boringen er beskrevet av statsgeolog Færden i hans rapport av 26.11.1952 over malmforekomstene ved Mikkeljord. Da det fra GM's side ikke er utarbeidet noen rapport fra oppdraget, har en i sin helhet kopiert opp Færdens rapport. Boringene foregikk på grunnlag av GM's geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 89. Det ble boret i alt 8 korte hull.

Hullene er boret på den såkalte Vestmalmen - Hovedmalmens fortsettelse mot vest. Målingene foregikk ved 500 per. vekselstrøm ut fra kabel utlagt i dagen- kabelretning øst-vest- og med direkte strømtilførsel til østre ende av Vest- malmen. Under oppdrag 224 (Kjell Overholt) ble det målt i 13 hull, og under oppdrag 235 C (G.F. Sakshaug) i 6 hull.

Målingene omfattet 22 hull, 14 er boret vertikalt og 8 på skrå. Den samlete lengde av hullene er ca. 7 100 meter. Ved tidligere borhullsmålinger på nivå 481- omtalt i rapportene nr. 224 og 235 C - disponerte GM målespole kun for bestemmelse av feltstyrkens komponent parallelt hullretningen. Etter at det var laget spole for måling også av feltstyrken vinkelrett på hullretningen fikk GM i oppdrag å foreta nye el.magn. målinger hvor feltstyrken såvel parallelt som vinkelrett på hullretningen skulle bestemmes i samtlige til- gjengelige hull som er boret fra nivå 481 m. Det ble anvendt 500 per. veksel- strøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken. Vestre ende av kabelen ble jordet ved Moen gård. Østre ende ble ført ned til nivå 481 m gjennom ventilasjonsskakten ved Dalatjern og koblet til elektrode senket ned til malmsonen i borhull 731. Om resultatene av målingene kan generelt bemerkes at det ikke synes å være framkommet nytt av særlig betydning. Vertikalfeltmålingene har stort sett gitt det samme som tidligere. Når det gjelder horisontalfeltmålingene synes de å ha gitt færre opplysninger enn vertikalfeltmålingene. Dette var uventet.

Langø Gruber fikk kr 120 000 til undersøkelse av jernmalmreservene mot dypet av grubene. Inntil kr 45 000 skulle kunne nyttes til ortdriving for å få angrepspunkter for diamantboringer. Det ble drevet to tverrslag og fra hvert av disse ble det boret to hull mot dypet. Foruten disse 4 hull ble det boret 3 hull fra dagen. Tilsammen ble det boret 756,50 meter. Det ble utført magnetiske målinger i en lengde av 1 600 meter langs den kjente malmsone. Dessuten ble det gjort forsøk med magnetiske målinger i noen bor- hull.

Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble forsøkt i alt 4 ulike kabelanlegg for energisering.
Ved målingene framkom tydelige anomalier på de malmsoner som er påtruffet i hullene. Målingene førte ikke til resultater av større betydning for undersøkelsene av forekomsten. Forsøket har imidlertid vist at borhullsmålingene nok vil kunne gi verdifull støtte når forholdene ligger tilrette.

Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587

Formålet med boringene var å foreta en videre undersøkelse av forekomsten. Det ble i alt boret 16 hull av samlet lengde 2.131,75 meter. Boringene foregikk med 2 maskiner. Det ble foretatt avviksmåling i 3 hull. Det henvises til geologisk rapport nr. 742 og til mange tidligere og senere rapporter.

Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.

Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.

Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene.
Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783.