INDUSTRIMINERALER

Hvert tredje år siden 2011 har EU-kommisjonen beregnet forsyningsrisiko og økonomisk betydning for råvarer som EU trenger for drift og utvikling av industri i Europa. Resultatene presenteres i lister over «kritiske råvarer», som omfatter de mineraler og metaller som har høyest forsyningsrisiko og størst betydning for europeisk økonomi. I 2023 innførte EU-kommisjonen i tillegg begrepet «strategiske råvarer» basert på forventet fremtidig produksjon og behov. EUs lister over kritiske og strategiske råvarer for 2023 omfatter 34 mineraler og metaller og er utgangspunktet for gjennomgangen som presenteres i rapporten her.
Norge har en primærproduksjon av kritiske råvarer og en svært viktig nedstrøms produksjon av kritiske metaller, til dels basert på norsk mineralproduksjon. Potensialet for ytterligere norsk primærproduksjon er betydelig, men et omfattende geologisk datasett er nødvendig for å avklare mulighetene og legge til rette for målrettet industriell leting.
Kjemiske analysedata fra kjente mineralregisteringer utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for vurdering av potensialet for kritiske og strategiske metaller og mineraler i Norge. I denne rapporten er kjemiske analyser av metall- og mineralregisteringer (inkludert forekomster) i NGUs ressursdatabaser sammenstilt og presentert i kartform som et verktøy for bedre forståelse av det norske potensialet for kritiske råvarer. Grunnlaget for denne sammenstillingen er over 9000 analyser fra mer enn 2100 befarte registreringer av metaller og mineraler.
Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi 2023 for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustri og offentlighet.

Trøndelags geologi gir uante grønne muligheter
Kjære leser,du leser sannsynligvis dette forordet på en mobiltelefon, en bærbar PC eller et nettbrett. Visste du at skjermene,
batteriene og teknologien på disse digitale flatene krever metaller og mineraler som i dag klassifiseres som kritiske for det grønne skiftet?
Videre lurer du kanskje på hva det har å gjøre med geologien i Trøndelag?
Geologi utgjør det fysiske grunnlaget vi står, går, bygger og bor på. Bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling er
avhengig av geologiske ressurser. Samtidig utgjør geologien selve grunnlaget for vårt naturmangfold, og geologien er
avgjørende for livsgrunnlaget til både planter, dyr og mennesker. For trøndere er det for eksempel allmenn skolelærdom at
vi bokstavelig talt bor i et matfat, takket være vår geologi. Fylkesbefolkningen er også stolte bærere av en rik gruvehistorie.
Samtidig er vi oppvokst med respekten for geologi: Kvikkleireskredene i Verdal, Rissa og Kattmarka vil for alltid leve i manns minne.
Geologiske ressurser med stort potensiale
Teknologisk utvikling og overgangen fra fossile til fornybare energikilder, krever
mange ulike mineraler og metaller, og i store mengder.
Bygging av boliger, veier og annen infrastruktur krever byggeråstoffer som sand, grus og pukk.
Vi trenger tilgang til slike geologiske ressurser for å leve, bo, jobbe og utvikle nærings- og samfunnsliv.
Men hvor finner vi dem? Hvor skal vi lete? Hvilke konsekvenser vil gruvedrift, transport og annen
menneskelig aktivitet ha på vårt lokale naturmangfold? Hvordan hindrer vi at utvinning gir for store naturinngrep og hvordan tilrettelegger vi for mest mulig kortreist bruk?
Kort sagt: Kan Trøndelags geologi bidra til det grønne skiftet og danne grunnlaget for nye og mer bærekraftige verdikjeder?
Verdiskaping krever kunnskap
For å skape bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, og for å redusere risiko, trenger vi geologisk kunnskap. Gjennom
“Trøndelagsprogrammet” har et tett samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ført
til et stort geologisk kunnskapsløft for regionen.
VI har rett og slett kartlagt Trøndelags geologi!
Vi håper nye data og nye produkter og ikke minst det nye berggrunnskartet over Trøndelag, vil inspirere og hjelpe
privat industri, offentlig forvaltning, skoler, friluftsliv, og trøndere i alle aldre til å utforske mulighetene som ligger i Trøndelags geologi!
Geologisk arv.

The overall aim of this project has been to generate an objective resource estimate for Seafloor Massive Sulphide (SMS) ores in the Norwegian part of the Mid-Atlantic Ridge (N-MAR).

The presence and mineability of SMS ores are poorly constrained on a worldwide basis, and this project has applied well-constrained Cyprus-type volcanic massive sulphides (VMS) as analogues on land for a resource estimate. Several reports have recently been published with estimates of SMS resources on N-MAR. These resource estimates are mainly based on a limited number of grab samples, limited geophysics and limited mapping, a basis which makes the estimates very uncertain. Cyprus is the type-example of an ophiolite complex and is host to the type-example of the equivalent land-locked VMS deposits. Existing databases on VMS deposits has been upgraded and only ophiolite-hosted deposits were included using literature and internet resources, producing a database of 109 deposits with new grade and tonnage data. Fieldwork was carried out to obtain geochemical data on metals which could be of economic interest in addition to the base metals.

Monte Carlo simulation was used on data from the main ophiolite districts around the world to obtain estimates on deposit size and grade, deposit density and tonnage copper. This simulation resulted in a 50th percentile with a deposit size of 1.47 Mt with 1.47% Cu, and a density of 9.2 deposits/1000 km2, and a tonnage of 0.18 Mt Cu/1000 km2. The copper tonnage is considerably less than recent estimates for SMS resources on N-MAR, while the deposit density is similar. Most of the discrepancy is caused by using high average grades in previous estimates, based primarily on biased surface sampling.

The geochemistry of the Norwegian ophiolite-hosted deposits shows no systematic enrichment in precious and trace metals, except for elevated values of cobalt. From this, only copper and zinc, and in some cases cobalt, may be expected to have economic value in SMS deposits. If ultramafic rocks are involved in the hydrothermal processes, the contents of gold, cobalt, and perhaps copper and nickel, may be higher.

This volume of NGU Special Publication presents some of the ongoing research at the Geological Survey of Norway and shows how geology and geological knowledge influence many areas of society. The global demand for geological resources is on the rise, and knowing where to look for these resources is becoming increasingly more important. In addition, quantifying these resources is vital to ensure present-day as well as future supplies. As society and technology evolve (cf., the Stone Age-, Bronze Age-, Iron Ageprogression) so does the demand for geological resources. A sagacious assessment of geological resources therefore requires a broad, research-based approach.

Map explanation: NGU Report 2004.007

Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.

Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.

I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.

Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene. Skjerp 8, (svovelkisskjerpet) bør undersøkes med UV- lampe. Kolsvikfeltet ble befart (se rapport 1091 D). Det foreslås at løsavsetningene prøvevaskes og undersøkes på sitt gullinnhold. Ønsker en å gå videre i fast- fjellsundersøkelsen her, bør området i første rekke detaljkartlegges. Møklevann, Grong. Det ble funnet en vakker grønn trondhjemitt som lett lot seg polere. Det bør undersøkes i felt om det er mulig å finne områder hvor det er mulig å ta ut homogene, sprekkfrie blokker av bergarten.