GULL

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.

Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene. Skjerp 8, (svovelkisskjerpet) bør undersøkes med UV- lampe. Kolsvikfeltet ble befart (se rapport 1091 D). Det foreslås at løsavsetningene prøvevaskes og undersøkes på sitt gullinnhold. Ønsker en å gå videre i fast- fjellsundersøkelsen her, bør området i første rekke detaljkartlegges. Møklevann, Grong. Det ble funnet en vakker grønn trondhjemitt som lett lot seg polere. Det bør undersøkes i felt om det er mulig å finne områder hvor det er mulig å ta ut homogene, sprekkfrie blokker av bergarten.

Undersøkelser med UV-lampe og kjemiske analyser av prøver tyder på at de undersøkte forekomster i Budalen, Kolsvik har så lite wolframinnhold at dette ikke har noen økonomisk interesse. Stollene på østsiden av elven bør imidlertid undersøkes med UV-lampe. Likeså anbefales at gull-arsenkisgangene i Kalklavdalen, Finnlifjell og Oksen undersøkes med UV-lampe.
Gullinholdet i elveavsetningene er i tidligere rapporter blitt betegnet som lovende (Bergarkivrapport nr. 3080, 3088 og 3167). Saksbehandleren vil derfor foreslå at alluvialene undersøkes på sitt gullinnhold. Det foreslås at grus og sandforekomstene i Budalen prøvevaskes og at vaskekonsentratene undersøkes kjemisk og mineralogisk.
Ønsker en å gå videre med fastfjellsundersøkelsene, bør Budalsområdet i første omgang detaljkartlegges. For øvrig henvises til Bjørlykke, Færden og Wennebergs rapport "Forslag til undersøkelse av Kolsvik Gullfelt, Budal" (Bergarkiv, rapport nr. 3167).

Det ble samlet inn 187 vaskekonsentrater som ble undersøkt med 4 V-lampe. Lokaliteter med høyt innhold av scheelittkorn ble undersøkt. lokaliteter hvor scheelitt er funnet i fast fjell ble undersøkt. resultatet av wolframpros- pekteringen var negativ. Elva Berransen i Kolsvik, ble vasket med gull vaskemaskin for å fastslå gull- gehalten i løsmassene. Den høyeste gahalt som ble funnet var ca 0,2 gr/m3. Peridoitten ved Heggefjord og ved Lund ble prøvetatt. De viste henholdsvis 0,30 og 0,39 % Ni. Det meste av nikkelen er silikatbundet.

Eirvikelva, Sandnesvannet, Sandnesheia og Utvik gull-arsenkis-forekomster er beskrevet. Forekomstene er ubetydelige, og har ingen økonomisk betydning.

Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster. Imidlertid er det geologiske miljøet av stor malmgeologisk interesse, spesielt med henblikk på edelmetaller, og undersøkelsene anbefales videreført.

Kisgruben ved Kongsberg består av lag av massiv svovelkis i prekambriske sedimenter. Forekomsten ble drevet periodevis fra før 1623 til 1902, fra omkring 1650 av Sølvverket. Totalproduksjonen var ca. 50 000 tonn malm som etter skeiding holdte 35-40 % S og ca. 1 % Cu. Elektromagnetiske målinger ble foretatt i 1944 og diamantboring i midten av 50-årene. I en rapport av Sølvverkets direktør H.N. Ross (1957) er gjenstående malm beregnet til 581 000 tonn med 1,01 % Cu, 1,18 % Zn, 19,5 % S, 430 g/t Se, 25 g/t Ag og 2,5 g/t Au. Flotasjonsforsøk ble utført i 1955, men konsentratet ble ikke analysert på Au. Tre analyser av prøver samlet under USB-Befaring i 1976 viste 25-27 % S, 1-4 % Cu, ca. 2 % Zn, ca. 0,04 % Se, 16-33 ppm Ag og 0,2-0,4 ppm Au. Forekomsten må regnes som verdiløs med mindre gjennomsnittsinnholdet av gull er langt høyere enn disse prøver gir inntrykk av. Det anbefales at fore- komstens Au-føring blir nærmere undersøkt.

Rapporten omhandler geologiske undersøkeler av tilløps- og utløpstunnel til Kolsvik kraftstasjon. Tunnelen skjærer gneisbergarter vest for og deler av Bindals-granitten. Undersøkelsene var konsentrert om gangbergartene som intruderer gneisene. Det er gjort målinger av radioaktivitet som ga ca. 200 i/s i intrusivbergartene og lave verdier i gneisene. Små mengder scheelitt ble funnet ved hjelp av UV-belysning knyttet til skarnsoner. 5 prøver av gangbergartene er analysert på gull. Gehaltene er svært lave.

Det er gjort en kartlegging og prøvetaking av mineraliseringene i gullfeltet på Ringvassøya. Gullfeltet ligger i et overskjøvet grønnsteinsbelte som antas å ha kaledonsk alder. Mineraliseringen er knyttet til kvartsganger av små dimensjoner. De er fra dm til m tykkelse og et par titalls metre i utstrekning. To kryssende gangretninger finnes. Kvartsgangene i feltet anses foreløpig små og av liten økonomisk interesse.