MINERALRESSURSER

Hvert tredje år siden 2011 har EU-kommisjonen beregnet forsyningsrisiko og økonomisk betydning for råvarer som EU trenger for drift og utvikling av industri i Europa. Resultatene presenteres i lister over «kritiske råvarer», som omfatter de mineraler og metaller som har høyest forsyningsrisiko og størst betydning for europeisk økonomi. I 2023 innførte EU-kommisjonen i tillegg begrepet «strategiske råvarer» basert på forventet fremtidig produksjon og behov. EUs lister over kritiske og strategiske råvarer for 2023 omfatter 34 mineraler og metaller og er utgangspunktet for gjennomgangen som presenteres i rapporten her.
Norge har en primærproduksjon av kritiske råvarer og en svært viktig nedstrøms produksjon av kritiske metaller, til dels basert på norsk mineralproduksjon. Potensialet for ytterligere norsk primærproduksjon er betydelig, men et omfattende geologisk datasett er nødvendig for å avklare mulighetene og legge til rette for målrettet industriell leting.
Kjemiske analysedata fra kjente mineralregisteringer utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for vurdering av potensialet for kritiske og strategiske metaller og mineraler i Norge. I denne rapporten er kjemiske analyser av metall- og mineralregisteringer (inkludert forekomster) i NGUs ressursdatabaser sammenstilt og presentert i kartform som et verktøy for bedre forståelse av det norske potensialet for kritiske råvarer. Grunnlaget for denne sammenstillingen er over 9000 analyser fra mer enn 2100 befarte registreringer av metaller og mineraler.
Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi 2023 for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustri og offentlighet.

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Inntil nå har de aller fleste av Norges mineralressurser kun vært punktfestet, dvs. uten et definert areal. De har også i liten grad vært verdisatt, dvs. i hvilken grad de er viktige ressurser. Dette er problematisk i forhold til f.eks. kommuneplaner, verneplaner, veiplaner osv. Viktige økonomiske forekomster og områder med et høyt potensial for å finne drivverdige forekomster kan bli båndlagt ved annen aktivitet/utbygging/fredning osv. Det er derfor besluttet at ressursene skal verdisettes og omsluttes av arealer i henhold til standardiserte kriterier.

A geochemical surface water survey, focused on 2nd and 3rd order streams, was carried out in the Oppdal/Berkåk area. Stream water was collected at about 160 sample sites, covering a 1500 km2 survey area. The main aim was to test wether today's ICP-MS analyses are sensitive enough to use surface water for gold exploration. A number of methodological tests (acidification with two different acids, filtration and acidification in the evening in the hotel) was carried out in addition. The known gold occurrences in the area are marked by gold anomalies in stream water, though at quite low concentrations. An additional Au anomaly (several samples locations) indicates the general Orkelsjøen area as prospective. Anthropogenic activities in the lowlands are marked by slightly enhanced NO3 values in the streams, especially in the Berkåk area. An unusual and intriguing As, Mo, Sb, V anomaly marks the main skiing area near Oppdal and it cannot be decided wether this is an anthropogenic or geogenic signal. Surface water geochemisty in general is quite well reflecting the geology in the area. The methodological tests indicate that it should be sufficient to take unfiltered samples in the field and to acidify these in the evening in the hotel. Such a procedure would greatly increase the productivity for a surface water survey and allow for example to very effectively sample all 1st order streams.

Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal ferdigstilles i 2018 og rapporten her oppsummerer resultatene fra prosjektet pr. februar 2018. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Prosjektet har sin bakgrunn i utstrakt leteaktivitet av flere selskaper i området. Disse selskapene har etterspurt grunnlagsdata i form av blant annet berggrunnsgeologi og geofysikk. Hele området ble målt med høyoppløselig geofysikk i 2014 under MINN-programmet. Et mål med prosjektet er å benytte geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging og detaljstudier til å utpeke områder med størst potensial for å finne større malmforekomster.

Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig.
Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl. 2019) beskrives forekomsten i 3 dimensjoner kombinert med beregninger av sannsynlig forekomsttonnasje.

Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca. 200m gir dette et totalt volum på
375 000 000 m3 og en tonnasje på i størrelsesorden 1 milliarder tonn.
To korte borehull ble utført i den midtre delen av undersøkelsesområdet sommeren 2018. Disse er begge 25 m meter lange og går gjennom karbonat. Totalt foreligger 273 kjemiske analyser av karbonat fra undersøkelsesområdet, og innholdet av karbonatbundet Fe+Mn er lagt inn i 3D-modellen. Analysene er gjort på flere typer prøver (håndstykker, borkaks fra overflaten, borekjerner). Karbonatbundet Fe+Mn lavere enn 250 ppm anses som bra, jo lavere jo bedre.

Nye Veier skal i løpet av 2019 starte utbygging av E6 Ranheim-Værnes.
Materialtekniske analyser utført av NGU tilsier at kvaliteten for flere av bergartene som kan opptre langs vegtraséen kan være egnet til vegfundamentet (bære- og forsterkningslag). Det er lite sannsynlig at bergartsmaterialet vil tilfredsstiller kravene for tilslag i vegdekke med høy trafikkbelastning.
I et notat fra Statens vegvesen angis at man kan forvente å kunne anvende ca. 25-30% av tunnelmassene fra Væretunnelen og 40% av massene fra Stavsjøfjelltunnelen til overbygningsmateriale ved vegbygging. Bergartene langs Helltunnelen og i vegskjæringer ved Homla holder dårlig kvalitet og ansees som uegnet til vegbygging.

I samarbeid med Nordland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført kartlegging av
bergartskvalitet for anvendelse av knust stein (pukk) som byggeråstoff i Nordland fylke. Målet med dette prosjektet har
vært at få en bedre oversikt over variasjonen i bergartskvaliteten i fylket og dessuten undersøke petrografien innflytelse
på mekaniske egenskaper.
For første gang er sammenstilt prognosekart som viser variasjoner i de mekaniske egenskaper på fylkesnivå i Norge.
Prognosekartene er fremstillet basert på bakgrunn av NGUs database av mekaniske egenskaper av ca. 220 prøver
fordelt over hele fylket koblet til den underliggende geologi. Undersøkelsen viser stor variasjon i kvaliteten innenfor fylket,
men generelt sett har kun få mindre områder i Nordland høy bergartskvalitet (ÅDT > 3000). Særlig den midtre del av
fylket innehar kun moderat kvalitet, mens kvaliteten er bedre i de nordlige og sørlige delene av fylket. Dette gjenspeiler
den geologiske variasjonen med kaledonske skyvedekker i det sentrale Nordland, mens mekanisk sterkere prekambrisk
grunnfjell dominerer mod nordvest i Lofoten-Vesterålen og kaledonske intrusjoner sørlig i fylket.

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).