BYGGERÅSTOFF

The superficial deposits within the map sheets are discribed and classified according to their genesis. Within map sheet Brattvåg both land and sea areas are mapped. The dominant deposits are tills, marine sediments, weathering material and bogs. The area has been glaciated at least three times during the Weichselian with intervening interstadial periods. The last deglaciation occured some time before 12,300 years B.P., and several moraines were deposited. During Younger Dryas the ice front was situated far to the east of the area, but several cirque moraines were formed within map sheet Brattvåg. The regression was very rapid just after deglaciation and up to 9000 years B.P., but levelled off during Younger Dryas. The Holocene transgression maximum was reached at about 6000-7000 years B.P.

The superficial deposits occuring within the mapped area are classified according to their genesis. Finegrained marine sediments are the dominating deposits. The map covers one of the biggest Preboreal glaciofluvial icefront deltas in Norway - the Hauerseter deposit. A silt layer - The Romeriksmjele - covering maine sediments, has been found to be a flood deposit settled during a Preboreal catastrophic flood. Iceflow direction has varied from SE to SV most likely being SV during maximum glaciation and during a late stage of deglaciation. Sealevel was 205 m a.s.l. during the Hauerseter event c. 9,500 BP and 150-160 m a.s.l. approx 9,200 BP. The clay deposits are severely dissected by river- and creek erosion and quick clay slides.

The superficial deposits within the map-sheet are classified genetically and described. Moraines dominate the superficial deposits. These, together with glaciofluvial deposits, are described briefly as regards lithology and grain-size distribution. A model for the sequence of geological events during the Quaternary era is proposed based on earlier work and recent field mapping. Three glaciofluvial deposits have been assessed to evaluate their suitability as commercial sand and gravel deposits.

Det er kjent at radon er et problem i inneluft i Norge, og er den andre største årsaken til lungekreft etter røyking. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Grunnen, både berggrunnen og løsmasser er en kilde til utstråling av radongass til bygninger. En mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes som pute under og dreneringsmasser rundt bygninger. Uranholdig bergart kan også bli benyttet i bygningsmaterialet (betong). Disse massene kan komme fra masseuttak med forhøyet urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus, under bygninger kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under og inn i bygningen hvor radongassen kan bli stående "stille" i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Direktorat for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og NGU. Prosjektet vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon i og utslipp av radongass fra pukkbergarter i Norge. En veileder for prøvetaking og grenseverdier for byggematerialet pukk er beskrevet i denne rapporten.

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og gir en oversikt over eksport fra byggeråstoff- og mineralindustrien i 2022.
Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro og dioritt, samt spesielle sandsteiner og til og med eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelige i noen store vekstområder i Europa. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå, og sterke FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for byggeråstoffproduksjon i Norge.
Om lag 30 % av den norske pukkproduksjonen går til eksport. I 2022 ble det eksportert 29,1 mill. tonn til en verdi på 1,973 milliarder kroner, ifølge tall NGU har sammenstilt fra SSB og produsenter. De viktigste mottakerlandene er Tyskland (7,5 mill. tonn), Danmark (6,2 mill. tonn), Storbritannia (5,9 mill. tonn), Nederland (4,6 mill. tonn), Polen (1,6 mill. tonn) og Baltikum (0,9 mill. tonn.)
Viktige fortrinnene Norge har som eksportør av byggeråstoffer:
• Meget variert geologi med et bredt spekter av bergarter som er interessante for utvinning av byggeråstoffer, herunder et rikt utvalg av bergarter av god mekanisk kvalitet som ikke er lett tilgjengelig på kontinentet.
• Den lange kystlinjen og nærhet til store europeiske markeder er et vesentlig konkurransefortrinn spesielt for pukk og sand/grus til byggeråstoff.
• God kunnskap om planlegging og drift av store pukkverk med fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraftig ressursutnyttelse, samt erfaring med miljøvennlig logistikk.
• En veletablert industri med høyt teknisk nivå, og et aktivt og innovativt FoU-miljø.

This report contains information on the Norwegian production of raw materials for building and construction, including
1) sand, gravel and crushed rock, 2) limestone including marble and dolomite, 3) silica sand, 4) clay, 5) filling
materials, 6) recycled and secondary materials, and 7) renewable materials, ie. timber.
Data are collated from the webpages of the Geological Survey of Norway (www.ngu.no) and Statistics Norway
(www.ssb.no), diverse reports, research articles, and other resources. Much of the facts on policy, trends and production
targets is ‘read between the lines’ and was distilled from a great number of different documents.
Producers are very reluctant with providing exact production data, anxiously protecting their competitive market
position. More general data could be obtained through Statistics Norway.
Maps, charts and diagrams have all been prepared in-house.

Rapporten gir en oversikt over geologiske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus, pukk
og naturstein i Vestfold og Telemark fylke, basert på et flerårig samarbeid med Buskerud,
Telemark og Vestfold fylkeskommuner, ved Regiongeologen.
I NGUs grus- og pukkdatabase er det for Vestfold og Telemark registrert 674 sand- og
gruslokaliteter. En av disse er vurdert som forekomst med nasjonal betydning, og fire med
regional betydning. For pukk er det seks forekomster med nasjonal betydning og 14 med
regional. Det er samlet inn 181 pukkprøver for materialteknisk analyse, som videre er brukt for å
lage et prognosekart for bergartskvalitet.
Vestfold og Telemark har lange tradisjoner innen produksjon av naturstein, spesielt med larvikittnatursteinressursene, som er unike i verden og brukes internasjonalt. Over mange år er 60
natursteinforekomster kartlagt og karakterisert på regionalt nivå, og resultatene er publisert i
flere rapporter, bøker og vitenskapelige artikler. Bærekraftig utnyttelse av natursteinressursene
og reduksjon av avfall har fått økt fokus i de siste årene.
NGUs karttjenester og databaser for byggeråstoffer og naturstein i Vestfold og Telemark blir
fortløpende oppdatert, og er tilgjengelige gjennom flere plattformer. Sammen med
Regiongeologens undersøkelser og strategisk arbeid danner dette grunnlaget for en langsiktig
ressursforvaltning som støtter kommunal areal- og materialplanlegging, tilrettelegger for
fremtidig ressurstilgang, og innfrir bærekraftsmålene.
Hvert år er det behov for store mengder byggeråstoffer i Vestfold og Telemark. For å sikre
fremtidig forsyning anbefaler NGU at dokumenterte forekomster sikres for fremtidig uttak.

Beskrivelsen finnes på kartet.

Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.