TUNGMETALL

På Mareano-toktene 2022708 (FF Kronprins Håkon), 2022846 (FF Celtic Explorer) og 2022118 (FF G.O. Sars) i 2022 ble det tatt sedimentkjerner og prøver av øverste lag av havbunnen (0-1 cm eller 0-2 cm fra grabb og boxcorer) fra totalt 19 stasjoner i Mareano-områdene SK04, SK05, SK06, SK07, SK08, SK09, Rijpfjorden midtre, Rijpfjorden ytre og Kvitøyrenna, Utsira nord og NS04 (Skagerrak).
Resultatene av de geokjemiske analysene av overflatesedimenter viser at As er høyest i prøvene nord for Svalbard, med nivåer i tilstandsklasse III. For de øvrige metallene er nivåene lave, tilsvarende tilstandsklasse I eller II. Mikroplast (MP) varierer fra 4537 til 14779 partikler/kg sediment tørrvekt i overflatesedimentene (0-2 cm) på 17 stasjoner prøvetatt med stålrør. De høyeste verdiene kan sannsynligvis knyttes til prøver der det har vært mulig å analysere MP partikler ned til 15 µm, som er betydelig lavere enn de 45 µm som tidligere analyser har klart. Pyrolyse gasskromatografi/ massespektrometri (Pyr-GC/MS) av prøvene viser forekomst av kunstig gummi (SBR) fra bildekk. SBR finnes i samtlige prøver i overflaten, med verdier fra 2,64 – 44,85 µg/kg sediment tørrvekt. Det er ikke noen korrelasjon mellom antall MP/kg sediment og mg MP/kg sediment.
Analysene av sedimentkjerner viser at Hg og Pb er høyest i toppen av kjernene i områdene nord for Svalbard og Utsira, selv om økningen er moderat. De analyserte sedimentkjernene fra NS04 i Skagerrak har mer like konsentrasjoner gjennom kjernene. Dette kan tyde på at sedimentene er homogenisert, muligens av tråling og bioturbasjon. I tillegg viser dateringen av den ene sedimentkjernen, R3183, at det ikke er normal avtakende 210Pb ned gjennom sedimentkjernen, noe som kan skyldes homogenisering. På samme måte viser dateringsanalysene at sedimentene sannsynligvis er påvirket av tråling i SK05 nord for Svalbard.
Barium har noe forhøyde verdier i de øverste centimeterne i sedimentkjerner fra Utsira nord og området nord for Utsira nord NRN1. Dette tyder på tilførsel i nyere tid, med en anrikning i størrelsesorden 80 -100% i forhold til bakgrunnsnivå. Økningen i Ba-konsentrasjoner skyldes mest sannsynlig tilførsel av barytt tilsatt boreslam, og ført med havstrømmer fra Nordsjøen, hvor boring etter gass og olje begynte tidlig på 1970-tallet.

Tungmetallinnhold i overflatevann og grunnvann blir presentert

Resultatene av kjemisk analyse av industriavfall og naturlige sedimenter på Opsund deponi blir presentert.

Resultatene fra en undersøkelse av sedimentkjerner fra Glomma, Visterflo og Hvalerbassenget blir presentert.

Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet. For fiske- oppdrett er kravene strengere enn for drikkevann, og varsomhet bør utvises ved valg av kilde. Dårligst kvalitet finner en ofte ved kysten og lokale variasjoner opptrer hyppig. Kvaliteten for sportsfiske er stort sett god. Som et produkt av undersøkelsen foreligger foruten oversikts-kvalitetskart også kart som viser forsuringsstatus i overflatevann for de to fylkene i form av kart over pH og alkalitet.

Norway is particularly susceptible to potential pollution of its water resources by heavy metals due to: (i) the importance of its fishing and water-related interests, (ii) the large number of industries, including mining, which produce heavy metal-containing wastes, (iii) the significant number of landfill sites inadequately protected against leaching of heavy metals into underlying aquifers or surface drainage waters. Microbes, including bacteria, can immobilise high levels of heavy metals, and there is evidence that microbially related processes can be competitive with existing methods for treat- ment of heavy metal-contaminated water. Ferromanganese-depositing bacteria have been used in biological systems for the removal of iron and manganese from drinking water, and in processes for the treatment of acidic, iron-rich mine-drainage waters. Evidence from the literature and from recent studies suggests that these ubiquitous organisms have potential for use in the treatment of other heavy metal-contaminated water e.g. landfill leachate. More detailed studies are necessary before a full assessment of their potential can be made.

I alt ble det tatt 34 sedimentkjerner ved undersøkelsen i Trondheimsfjorden. Analyseresultatene i sjiktene 0-2 cm, 8-10 cm og 40-45 cm ble sammenlignet. Resultatene viser at sedimentene i Trondheimsfjorden utgjør en relativt enhetlig masse. I de fleste sedimentkjernene er det, i de tre sjuktene, for- holdsvis små variasjoner i konsentrasjonen hos de fleste grunnstoffene. Mellom de forskjellige lokalitetene kan forskjellen være større på grunn av at sedimentene har forskjellig opprinnelsessted. Tungmetallene kvikksølv, Kadmium, Kobber, sink og bly viser et mer nyansert bilde. I de fleste sedimentkjernene er konsentrasjonen av disse grunnstoffene høyest i det øverste sjiktet og synker etterhvert som vi går nedover i sedimentkjernen. Det er nærliggende å betrakte variasjonene av tungmetallene som et resultat av antropogen påvirkning. Særlig ved sedimentkjernene 33, 31, 30 og 29 er konsentrasjonene i øverste sjikt så høye at vi kan snakke om en tydelig forurensning. Mangan er det grunnstoffet som viser den største anrikning i øverste sjikt. Manganets geokjemi er diskutert. Vi kan ikke utelukke at det foreligger en muighet for en naturlig anrikning av tungmetaller i øverste sjikt. Analyse av grunnstoffene ble foretatt både med XRF (røntgen- fluorescens) og med ICP (induktiv koblet plasma).

28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag. Flere parametre overskrider drikkevannsnormer på Hvaler inkl. Rn, U, F, Na, Fe og muligens Al. Målte verdier samsvarer overaskende bra med Nederlandske "A" verdier (med unntak av F), men det advares allikevel mot ukritisk bruk av "normer" utviklet i land med andre bergarter enn Norge.

Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann. Dette kan være viktig sett i lys av (i) mulig giftvirkning av residuer fra rehabilitering av tilgrodde grunnvannsbrønner og ledningsnett (ii) mulige metoder for mikrobiologisk behandling av tungmetallforurenset vann.