May 15th 2014

Her må du se opp for jordskred

Nye aktsomhetskart viser mulige utløpsområder for jord- og flomskred. Kartene dekker hele landet og blir blant annet et verktøy i kommunal arealplanlegging.

- Kartene viser hvor det blinker gult lys i norske dalfører. De sier ingenting om sannsynlighet for skred, men gir et godt grunnlag for nærmere vurdering av skredfaren, opplyser forsker Lena Rubensdotter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Samtidig er kartene – som en av flere informasjonskilder – nyttige for fastsetting av hensynssoner i kommunenes arealplaner, sier hun.

JordskredAKTSOMHET: Bilder og kart fra Møre og Romsdal, på den nordøstlige skråningen av fjellet Borga. Bildene under viser skredet som gikk her for to år siden helt ned i elva, uten at bebyggelse eller veger var i fare. Kartet over viser modellerte utløpsområder merket med blå farge.

Jordskred

Jordskred

Dekker hele arealet

NGU har laget de landsdekkende aktsomhetskartene for jord- og flomskred på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).  Kartene anslår på en enkel måte utløsningssoner og mulige områder som kan bli rammet av disse skredene.

- Aktsomhetsområdene dekker hele arealet som kan berøres av jord- og flomskred. Dersom vanninnholdet i skredet er svært høyt, kan vannet i visse tilfeller flyte enda lenger, forklarer Rubensdotter.

- Nyttig verktøy

ForskereFELTARBEID: To av NGUs skredforskere, Lena Rubensdotter (t.v.) og Kari Sletten, på feltarbeid i fjor sommer.NGUs skredforskere påpeker at aktsomhetskartene kan være nyttige i forbindelse med beredskap, varsling og evakuering i områder hvor det ikke er utarbeidet skredfaresonekart. Kartene er produsert i en veiledende målestokk på 1:50.000.

- Kartene sier ingenting om skredhyppighet eller faren for skred. De skal derfor ikke brukes direkte i utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplaner, eller ved behandling av byggesøknader, understreker Lena Rubensdotter.

- Der det ikke finnes mer detaljerte faresonekart, fungerer kartet som rådgivende til en første vurdering av skredfare, sier hun.

Kartene er laget ved hjelp av ulike matematiske modeller som tar hensyn til både helning, terreng, geologi og tidligere skredaktivitet. I tillegg er modellresultatene gjennom flere år sjekket i felt.

Tidligere er det presentert tilsvarende aktsomhetskart for snøskred og steinsprang.