January 21st 2015

Tester ny teknologi på fjordbunnen


Driftsleder Svenn Ove Linde på FF "Gunnerus" sender undervannsfarkosten ned i dypet i Trondheimsfjorden.
Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.

Før jul trålet NTNUs forskningsfartøy "Gunnerus" farvannet utenfor Selva i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Her er store mengder krigsmateriell etter andre verdenskrig dumpet på 600 meters dyp. Også en rekke mindre kondemnerte fiskefartøy er senket i området.

Sterk erosjon

- Problemet er at fjordbunnen akkurat her er preget av sterk erosjon. Sterke strømmer i vannet trekker med seg løsmasser innover i fjorden. Gjenstandene på bunnen blir aldri begravd, tvert i mot ligger de sterkt eksponert. De er i dårlig forfatning, de korroderer og blir ødelagt, forteller seniorforsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det var for ett år siden forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), NGU og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på to ulike tokt oppdaget og kartla skipsvrak og hundrevis av objekter på fjordbunnen, som de identifiserte som miner, bomber og granater.

Lovlig dumping

- Vi har tatt en bunnprøve ved noen av gjenstandene, men jeg tror det blir viktig for miljømyndighetene i tida framover å kartlegge tilstanden innover i fjorden. Dersom det lekker giftige stoffer fra det dumpede materialet, kan det være spredt over store områder, sier Terje Thorsnes.

Det var fullt lovlig å dumpe tysk krigsmateriell og andre gjenstander i dette området etter krigen. Også norsk, utrangert militært utstyr, blant annet fra Hysnes fort i Rissa, ble trolig dumpet her i etterkrigstiden. I dag er dette forbudt.

Optisk avtrykk

Nå har forskere testet en ny metodikk for bildegjenkjenning av objektene på bunnen. NTNUs spinoff-selskap Ecotone bruker en såkalt hyperspektral-avbilder (UHI) , som fanger opp flere hundre farger fra gjenstandene og inkluderer bølgelengder mennesker ikke kan se. Utstyret lager et optisk fingeravtrykk som i teorien kan gjenkjenne både biologisk, geologisk og menneskeskapt materiale.

- Vi tror dette kan bli et nyttig verktøy som kan supplere kartleggingen av sedimenter og fauna på havbunnen, også i det omfattende MAREANO-programmet, sier Terje Thorsnes.

Toktet før jul var ledet av professor Martin Ludvigsen ved NTNUs Institutt for marinteknikk. Biologiprofessor Geir Johnsen ved NTNU deltok også, sammen med blant andre tre NGU-forskere, flere utviklere fra Ecotone og marinbiolog Pål Buhl-Mortensen fra Havforskningsinstituttet.

Video og stillfoto

FF "Gunnerus" er utstyrt med en ROV (remoted operated vehicle), utviklet av Senter for anvendt forskning innenfor undervannsrobotikk, AUR-Lab, ved NTNU. Ubåten har et avansert styringssystem og er utstyrt med utstyr som tar høyoppløselige videobilder.

I tillegg sitter det to stillkameraer på ROV-en som fotograferer i stereo. Bildene blir brukt til å lage detaljerte 3D-modeller med en oppløsning på 4x4 centimeter. - Samlet sett gir bildeteknologien oss unik kunnskap om forholdene på bunnen, også om den geologiske tilstanden, påpeker forsker Terje Thorsnes.

Kaptein Arve Knudsen og driftsleder Svenn Ove Linde om bord på FF "Gunnerus" bruker dynamisk posisjonering (DP) til å holde fartøyet stabilt under undervannsoperasjonene.
Kaptein Arve Knudsen og driftsleder Svenn Ove Linde om bord
på FF "Gunnerus" bruker dynamisk posisjonering (DP)
til å holde fartøyet stabilt under undervannsoperasjonene.
I messa følger forskerne Oddvar Longva og Lilja Run Bjarnadottir fra NGU nøye med på videobildene fra fjordbunnen utenfor Agdenes.
I messa følger forskerne Oddvar Longva og Lilja Run
Bjarnadottir fra NGU nøye med på videobildene fra
fjordbunnen utenfor Agdenes.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO maps the bathymetry, seafloor conditions, biodiversity, geodiversity and sedimentary contamination along the Norwegian coast and sea areas.

Contact
Related content
See also