OVERFLATESEDIMENT

Naturlig kvikksølvinnhold i løsamasser fra Østfold blir presentert.

I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer. Høsten 1992 ble 54 Niemistökjerner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle lito- logier, og kornfordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg ble følgende egenskaper målt og utregnet: uomrørt skjærfasthet, omrørt skjærfasthet og sensitivitet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 54 Niemistöprøvetakerkjernene.

I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper. I framtida kan det derfor bli mulig å anslå sediment- typer ved hjelp av seismikk innsamlet med TOPAS, uten å måtte prøveta. Med NGUs og Bentechs utstyr ble det til sammen kjørt 43 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 260 km. Det ble tatt 94 bunnprøver, derav 75 med grabb og 19 med gravitasjonsprøvetaker. Foreliggende rapport gir en oppsummer- ing av laboratorieundersøkelsene utført på gravitasjonsprøvetakerkjernene. Følgende parametre er målt og beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjerne- materialet, sedimentære strukturer, farge, kornfordeling, lydhastighet, uomrørt og omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, porøsitet, våtvekt og tørrvekt. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert, og på enkelte kjerner ble det i tillegg målt magnetisk susceptibilitet.

Smørepreparat fra sedimentene i den nordøstre delen av Skagerrak er analysert. De innsamlede kjernene er opp til 70 cm lange, og det er laget preparater av både toppsedimentet og sedimentet videre nedover i kjernen. Analysen viser at sedimentene generelt har et høyt innhold av finkornet materiale. Innholdet av sand i den uorganiske fraksjonen er vanligvis opp til 2%. Det finkornete materiale er rikt på innhold av coccolitter som antas å representere den vik- tigste karbonatkilden for sedimentene. Coccolittene er antagelig et erosjons- produkt av den danske kritt-kalken. De identifiserte komponentene er plottet mot vanndyp. Høyt innhold av FeMn-oksyd og pellets er begrenset til områder med store vanndyp, mens de høyeste verdiene av kvarts og feldspat finnes innenfor relativt grunne havområder. Det er stort sett overflatesedimentene som er rike på pellets og FeMn-oksyd. Begge disse komponentene antas å være autigent dan- net. det høye innholdet antas hovedsakelig å være et resultat av den lave sedimentasjosraten i avsetningsområdet. En høytliggende redoksgrense i sedi- mentene i avsetningsområdet er antagelig også ansvarlig for det høye innholdet av FeMn-oksyd.

I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet. Foreliggende rapport gir en oppsummering av toktet og kjerne- beskrivelsene er sammenholdt med filtrerte og forsterkede seismiske data ved hjelp av Topas. Det konkluderes med at Topas er velegnet utstyr til kartlegging av bløte sedimenter på havbunnen. På grunn av den høye oppløsningen utstyret gir, vil en være i stand til å kartlegge sedimentære lag og enheter ned mot 10 cm tykkelse, og følge disse lateralt for å se hvordan flatefordelingen er. Utstyret gir også mulighet til å kartlegge mektigheten av sedimentpakker og lage isopakkart.

I juli 1993 utførte NGU i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Arendal-Lillesand-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1993 ble kjernene fra 20 stasjoner (19 Niemistökjerner og en kjerne tatt med multicorer) åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende para- metre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle litologier, og korn- fordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafana- lyser. I tillegg ble uomrørt og omrørt skjærfasthet målt, og sensitiviteten ble utregnet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 20 kjernene. Det er i tillegg vist eksempler på noen foreløpige resultater.

I perioden 1992-1994 utførte NGU og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, tre maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9205, 9307 og 9494) med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak, i et område avgrenset av Tjøme i nordøst, Lindesnes i sørvest og midtlinja mot Danmark. Formålene med toktene var å ta kjerneprøver til sedimentologiske, geotekniske/ sedimentfysiske og miljøgeologisk studier. Foreliggende rapport gir en opsum- mering av de sedimentfysiske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Skagerrak. Disse omfatter våt og tørr romvekt, vanninnhold, porøsitet og vann- metningsgrad. Det er lagt vekt på å sammenholde dataene fra 1992/93 mot dataene fra 1994, da det ble benyttet forskjellige prøvetakings- og måleteknikker. Dataene er så presentert i kartform i to nivåer, ved 4-8 cm og 25-30 cm dyp i kjernene.

I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Radøy. I Radøy ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 100 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 46 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektigheter av skjellsand, tolket fra seismiske profiler, og omtrentlige volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Radøy er det kartlagt sikre og mulige skjellsandforekomster som tilsammen dekker et areal på 925 000 m² (27 % av totalvolumet) klassifisert som skjellsand, mens 2.5 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand.

I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Austevoll. I Austevoll ble det i løpet av toktperioden profilert i overkant av 340 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 137 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektighet av skjellsand, tolket fra seismiske profiler, og omtrentlige volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er uttegnet. I Austevoll er kartlagt sikre og mulige skjellsandforekomster som tilsammen dekker et areal på 3.4 mill. m². 4.0 m3 (33 % av totalvolumet) er klassifisert som sikker skjellsand, mens 8.1 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand.

Analyser av levende og døde bentiske foraminiferer i overflateprøver fra Skagerrak har vist at innholdet av organisk detrius (>63u) er betydelig høyere i de grunne områdene på norsk og dansk side av Norskerenna enn i selve Skagerrakbassenget. Hyppigheten av levende bentiske foraminiferer viser lavere verdier i Skagerrakbassenget, og det ser ut til at det foregår aktiv karbonatoppløsning. På dansk side av Norskerenna er der spesielt høye verdier av levende bentiske foraminiferer, noe som indikerer stor nærings- tilførsel. En sammenligning av faunadataene fra 1992/93 med faunadataene fra 1937 og 1949/51 viser at a) det har foregått en økning i foraminiferbestanden i Skagerrakbassenget, b) det har foregått en endring i faunasammensetningen både på den norske og danske skråningen og i Skagerrakbassenger, c) flere agglutinerte former har forskjøvet tyngepunktet for sin utbredelse mot større vanndyp og d) både den absolutte og den relative hyppighet av agglutinerte former har økt betraktelig. Tilsammen viser dette at miljø- forholdene i Skagerrak, og da spesielt i de dypeste områdene, har endret seg i løpet av denne tidsperioden. Endringene ser ut til å ha sammenheng med en økt næringstilførsel. På den danske siden har antakelig fysiske forstyrrelser fra trålvirksomhet også spilt en rolle. Dette arbeidet følges opp med stratigrafiske undersøkelser på kjerne- materialet for å studere og tidfeste miljøforandringene.