NATURLIG RADIOAKTIVITET

NGU har gjort borehullslogging i en 672 m dyp brønn ved Arnestad skole, Asker. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Deler av hullet ble filmet med optisk televiewer, men opptaket ble ikke tolkbart på grunn av dårlig sikt i vannet.

NGU har gjort borehullslogging i en 705 m dyp brønn ved Bøler Avfallsdeponi for hageavfall, Berger i Skedsmo kommune. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten for varmestrømsberegning. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Deler av hullet ble filmet med optisk televiewer, men opptaket ble for dårlig til detaljert tolkning.

Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa i parsellen Minnesund – Kleverud/Labbdalen, ca 17 km, er det planlagt flere tunneler. Denne delen omfatter Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Loggingen er gjort på oppdrag av Jernbaneverket. I alt ble det sommer/høst 2011 logget 27 brønner. I tillegg var det logget 8 brønner høsten 2010. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres. Hensikten med loggingen var å kartlegge fjellkvaliteten langs deler av tunneltraseene med hensyn på stabilitet og vannproblematikk.

NGU har gjort borehullslogging i et 53 m dypt borehull ved Lutvann i Oslo. I forbindelse med lekkasjeproblemene og miljøproblemene under driving av Romeriksporten ble det boret flere brønner for overvåking av vannivå. Det er utført geofysisk logging i brønnen for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann og vannstrømning. Brønnen er inspisert med optisk og akustisk televiewer. Brønnen er artesisk og det er påvist en vannførende sprekk ved 33 m dyp. Det er målt og beregnet typiske verdier av resistivitet, lydhastighet og naturlig gammastråling i grunnfjellsbergarten glimmergneis som stedvis inneholder granat. Avvik fra de oppgitte verdier (mindre) av resistivitet og lydhastighet kan tyde på oppsprukket fjell

I forbindelse med driving av Lunnertunnelen har NGU gjort geofysisk logging av flere brønner. Lunnertunnelen er en del av den nye tverrforbindelsen mellom RV 4 i vest (Lunner) og RV 174 i øst (Gardermoen). Hensikten var å prøve ut nye metoder for forundersøkelser for å kartlegge fjellkvalitet både ved å påvise og karakterisere sprekker og sprekkesoner. Detaljert tolkning av resultatene er tidligere beskrevet i prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" (Rønning 2003 og Elvebakk m.fl. 2001). Åpne vannførende sprekker og partier med sterkt oppsprukket fjell er påvist i eller like i nærheten av tunneltraseen. Noen av disse ga store problemer under drivingen. I denne rapporten er fysiske parametere for områdets bergarter samlet. Disse data er hentet fra de deler av borehullet som er lite oppsprukket og representerer massiv stabil bergart. Avvik fra disse standardverdier kan bety oppsprekking og dårligere fjellkvalitet.

NGU har gjort borehullslogging i en 800 m dyp brønn ved Rødsmyra skole, Fredrikstad. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten i Iddefjordgranitten. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Deler av hullet ble filmet med optisk televiewer. Det er målt og beregnet typiske verdier av resistivitet, lydhastighet og naturlig gammastråling i bergarten Iddefjordgranitt. Data er tatt fra massiv bergart. Avvik fra de oppgitte verdier (mindre) av resistivitet og lydhastighet kan tyde på oppsprukket fjell. Målingene viser at det trolig er granitt i hele hullets lengde. Gjennomsnittlig temperaturgradient er 17.9 oC/km. Typiske verdier for resistivitet er 5500 ohmm, seismisk P-bølgehastighet 5500 m/s og total gammastråling 450 cps (API-standard).

NGU har gjort borehullslogging i et 780 m dypt kjerneborehull ved Drag i Tysfjord og et 800 m dypt kjerneborehull ved Leknes i Lofoten. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten for å kartlegge varmestrøm i dype krystalline bergarter. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Hullene ble også logget med akustisk televiewer for å kartlegge oppsprekking. I tillegg er det tatt ut vannprøver for analyse.

NGU har gjort geofysisk logging i en energibrønn ved Ciens, Forskningssenter for miljø og samfunn, ved Gaustad i Oslo. Hensikten var å kartlegge retningen til en syenittgang som skjærer gjennom kalkskifrene. Oppdragsgiver var NIVA.

NGU har gjort borehullslogging i tre dype kjerneborehull i Hurdal. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten i den granittiske bergarten i området i forbindelse med et varmestrømsprosjekt mellom NGU og Statoil. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Det er målt og beregnet typiske verdier av lydhastighet og naturlig gammastråling i bergarten granitt/granodioritt. Data er tatt fra massiv bergart. Avvik fra de oppgitte verdier (mindre) av lydhastighet kan tyde på oppsprukket fjell. Målingene viser at det trolig er granitt i hele hullets lengde. Gjennomsnittlig temperaturgradient i de tre hullene er 21.4 oC/km. Typiske verdier for seismisk P-bølgehastighet er 5300 m/s og total gammastråling 290 cps. Det rapporteres også kjemiske analyser av tre vannprøver tatt på 200, 200 og 850 m dyp.

NGU har gjort borehullslogging i et 673 m dypt kjerneborehull ved Vuottašjávri og i et 391 m dypt kjerneborehull på Bidjovagge i Kautokeino kommune. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten for å kartlegge varmestrøm i dype krystalline bergarter. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH og Eh. Vuottašjávri Bh ble også logget med akustisk televiewer for å kartlegge oppsprekking. Det er målt og beregnet typiske verdier av lydhastighet og naturlig gammastråling i gneis og amfibolitt Vuottašjávri, og i gabbro og felsitt på Bidjovagge. På grunn av grafitt og sulfider i berggrunnen var det vanskelig å få reelle resistivitetsdata for felsitten. På grunn av svært høy resistivitet og måletekniske begrensninger fikk en ikke resistivitetsdata i Vuottašjávri Bh. Data er sammenstilt for massiv bergart. Avvik fra de oppgitte verdier (mindre) av resistivitet og lydhastighet kan tyde på oppsprukket fjell.