AREALPLANLEGGING

2019 startet Norges geologiske undersøkelse (NGU) et pilotprosjekt i samarbeid med Miljødirektoratet for å kartlegge fem ulike landformer på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Pilotprosjektet ble avsluttet i 2021, men kartleggingen av tre ulike landformer ble videreført i 2022. Landformene som er kartlagt i 2023 er leirraviner og leirskredgroper. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i en detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet. Kartleggingen er basert på LiDAR og ortofoto. Landformene er også lokalitetskvalitetsvurdert etter et system utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). I vurderingene inngår naturmangfold og grad av menneskelig inngrep. Kartleggingen og lokalitetskvalitetsvurderingene inngår i Miljødirektoratets arbeid med kartlegging av naturtyper som skal tillegges særlig vekt i arealplanlegging og -forvaltning. Resultatene blir gjort tilgjengelig gjennom databaser ved Miljødirektoratet og ved NGU.
Leirraviner og leirskredgroper har blitt kartlagt i kommunene Nes, Nittedal, Lørenskog, Lillestrøm og Oslo.
I de kartlagte områdene er et stort antall landformer kartlagt. Svært mange av disse var ikke kjent tidligere, og enda flere er nå bedre stedfestet enn det som før har vært mulig.
Lokalitetskvalitet varierer med type landform og nærhet til bosetting/næringsvirksomhet. Dette er testet ut på et utvalg av landformer i ulike områder, og generelt har landformene som ligger i nærheten områder påvirket av menneskelig aktivitet lavere kvalitet enn de som ligger i mer utilgjengelige områder.

I et samfinansieringsprosjekt med Oppland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) befart de viktigste forekomstene som er registrert i Grus-, pukk- og steintippdatabasen. Informasjon om forekomstene er ajourført og nye forekomster registrert. For å lette forvaltningen av disse ressursene er forekomstene klassifisert etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff.
Databasene ved NGU gir viktig grunnlagsinformasjon ved all arealplanlegging. Rapporten gir veiledning til brukerne om hvordan basen er bygd opp og hvordan man får tilgang til dataene.
Siden databasen ble etablert i Oppland fylke først på 80-tallet har det skjedd en markert endring fra hovedsakelig å bruke sand og grus til vegformål, til i dag å knuse fjell til pukk. Dette innebærer at en rekke grustak er nedlagt, mens mange nye pukkverk er etablert.
Det er en rekke forskjellige bergarter i fylket som har varierende mekaniske egenskaper. Det er tatt prøver fra alle aktive pukkverk som viser at kvaliteten er akseptabel innenfor de kriterier og krav som stilles for bruk til vegformål.

Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune.
Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk. Dette medfører utfordringer knyttet til areal, transport, kostnader og miljø.
Prognoser viser at Bergen og Hordaland vil ha en befolkningsvekst som tilsier økt behov for byggeråstoff i årene framover. All bygging av infrastruktur er avhengig av grus og pukk, og for å hindre høye byggekostnader er det viktig med kortest mulig transport langs vei. I områdene med størst vefolkning må derfor også tilgangen på ressurser være størst.

I 2015 og 2016 blei det gjennomført tokt til Øygarden og Fjell kommunar for å kartlegge utvalde konsesjonsområde for skjelsandopptak, kvar det har blitt tatt opp skjelsand, og korleis dette har påverka botnen. Data vart samla inn ved hjelp av multistråleekkolodd og parametrisk sonar, både i og utanfor konsesjonsområda, blant anna for å kartlegge areal og volum på utatt skjelsand. Generelt ser det ut til å være bra samsvar mellom rapportert volum opptatt skjelsand og volumet vi har kalkulerer er fjerna i dei forskjellige konsesjonsområda.

Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies. Such zones are also generally marked by topographic depressions. The recognition of this relationship has led to a method involving the combined analysis of magnetic and topographic data to predict zones of deep weathering referred as AMAGER method. The first version of "Aktsomhetskart for Tunnelplanlegging, Østlandet" was published in 2006. A second version was published in 2012. In this and version 3 and 4 published in 2016, we have used AGC (Automatic Gain Correction) to the magnetic data to improve signals from areas having low/medium magnetic anomalies and the area has been expanded westwards to Telemark. The present report describes the production of the last maps.

På oppdrag fra Melhus kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomgått eksisterende geologiske undersøkelser og sammenstilt geofysiske data fra Fremo-området. Melhus kommune har hatt behov for et bedre og helhetlig kunnskapsgrunnlag for samfunnsviktige verdier på Fremo som er nærmere omtalt i planprogram for konsekvensutredning og kommunedelplan Fremo. Hensikten har vært å gi en vurdering av ressursene av grunnvann, sand og grus på Fremoavsetningen og anbefalinger om hvordan disse ressursene best kan forvaltes og utnyttes. I dag utnyttes grunnvann og sand og grus på Fremo uten å være i direkte konflikt som geologiske ressurser. NGU har utarbeidet en anbefaling om hvordan forekomsten kan utnyttes videre både som grunnvann- og grusressurs. Fremoavsetningen har stort potensial innen begge ressursområder. Framtidig utnyttelse av forekomsten bør i størst mulig grad ta hensyn til begge ressurstyper, men dette krever en forvaltning av området som ikke forringer grunnvannskvalitet og samtidig sikrer tilgang på sand og grus.

I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk. Et utvalg av hver av disse landformene er også lokalitetskvalitetsvurdert etter et system utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning. I systemet inngår grad av menneskelig inngrep og naturmangfold. Kartleggingen og lokalitetskvalitetsvurderingene inngår i Miljødirektoratets arbeid med kartlegging av naturtyper som skal tillegges særlig vekt i arealplanlegging og -forvaltning. Resultatene blir gjort tilgjengelig gjennom databaser ved Miljødirektoratet og ved NGU.

I områder av Agder og Trøndelag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken startet utvikling av metoder og prosedyrer for mest mulig operatøruavhengig kartlegging av glasiale landformer. Områdene ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk. Prosjektet har testet ut denne metodikken for glasiale landformer og det er utviklet eller er under utvikling databaseløsninger for denne type landformer. Arbeid ut over dette pilotprosjektet vil teste ut metodikk for å kombinere landformkartlegging med NGUs ordinære kvartærgeologiske kartlegging. Dette skal munne ut i en metoderapport for kartlegging av glasiale landformer på nasjonalt nivå.

I 2019 begynte Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlegging av fem ulike landformer på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Denne kartleggingen er videreført i 2020 og 2021. Landformene som er kartlagt er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk. Noen av landformene er også lokalitetskvalitetsvurdert etter et system utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning. I vurderingene inngår grad av menneskelig inngrep og naturmangfold. Kartleggingen og lokalitetskvalitetsvurderingene inngår i Miljødirektoratets arbeid med kartlegging av naturtyper som skal tillegges særlig vekt i arealplanlegging og -forvaltning. Resultatene blir gjort tilgjengelig gjennom databaser ved Miljødirektoratet og ved NGU.
Som en fortsettelse fra kartleggingen i 2019, har leirraviner og leirskredgroper blitt kartlagt i noen kommuner i Trøndelag, fossile delta har blitt kartlagt i Møre og Romsdal, og kartleggingen av jordpyramider har bestått av verifisering av mulige lokaliteter i nordre Gudbrandsdalen (Innlandet fylke).
I de kartlagte områdene er et stort antall landformer kartlagt. Svært mange av disse var ikke kjent tidligere, og enda flere er nå bedre stedfestet enn det før har vært mulig. Noen få, mindre områder mangler LiDAR-dekning. Der er landformene ikke kartlagt. Lokalitetskvalitet etter kriteriene gitt i NINAs rapport varierer med type landform og nærhet til bosetting/næringsvirksomhet. Dette er testet ut på et utvalg av landformer i ulike områder, og generelt har landformene som ligger i nærheten av menneskelig aktivitet lavere kvalitet, enn de som ligger i mer utilgjengelige områder.

I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk. Arbeid ut over dette pilotprosjektet vil teste ut metodikk for å kombinere landformkartlegging med NGUs ordinære kvartærgeologiske kartlegging. Dette skal munne ut i en metoderapport for kartlegging av glasiale landformer på nasjonalt nivå.
I de undersøkte områdene er det et stort antall glasiale landformer. En del av disse var kjent fra før, men gjennom kartleggingen har også nye landformer blitt registrert. Landformene har i mange tilfeller en annen karakteristikk enn landformene som ble kartlagt i Trøndelag og Agder i 2019. Dette gir et bredere kunnskapsgrunnlag for utvikling av metoderapport.