April 11th 2008

Aske - både gjødsel og spesialavfall

Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.

BiobrenselAske fra trevirke kan være en miljøtrussel. Foto: Dan Aamlid, Skog og landskapProduksjonen av aske fra trevirke har økt kraftig de siste ti årene. Grunnen er at biobrensel i stadig større grad blir tatt i bruk for å sikre fornybar og CO2-nøytral varme- og energiproduksjon. Produksjonen av pellett i Tyskland har for eksempel økt fra 100.000 tonn i 2003 til 1,2 millioner tonn i 2007.

Restavfallet, asken, blir ofte brukt som gjødsel i plantefelt og skog.

Nå viser det seg at asken fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller.

Endret syn

Clemns ReimannSeniorforsker Clemens Reimann ved NGU.Funnene kommer fram i en studie som NGU og Skog og Landskap har gjort om sammenhengen mellom grunnfjell, og jord- og plantekjemi i områder rundt Oslo.

- Inntil ganske nylig var aske sett på som utmerket gjødsel for skogsjord, men dette synet kan nå bli endret, mener seniorforskerne Clemens Reimann ved NGU og Arnold Arnoldussen ved Skog og Landskap.

De viser blant annet til at det er etablert maksimumsgrenser for konsentrasjon av tungmetaller i kloakkslam, når denne typen gjødsel brukes i landbruket. Men i analysene av bly, sink og kadmium i aske fra bjørk, viste det seg at konsentrasjonen av tungmetaller var langt høyere enn grenseverdiene i kloakkslam.

- Selv gjennomsnittskonsentrasjonen av mange tungmetaller i aske fra trevirke var svært høye. For kadmium og sink var praktisk talt alle prøvene fra bjørk og gran over maksimumsgrensen for det tillatte i kloakkslam. For bly var 75 prosent av asken fra bjørk og 25 prosent av asken fra gran, over grenseverdiene, forklarer Reimann og Arnoldussen.

Avfallsproblem

I Sverige er det allerede etablert grenseverdier for treaske, som skal brukes som gjødsel i skog. Undersøkelsene rundt Oslo avdekket at selv disse verdiene var kraftig oversteget for både kadmium, kopper, bly og sink.

- Samtidig er det en klar forskjell på treslagene: Bly, kobolt og sink utvikles best i aske fra bjørk, mens sølv trives best i aske fra gran, fastslår forskerne.

Asken inneholder naturlig nok også høye konsentrasjoner av næringsstoffene i treet. Ideen om å returnere næringen til skogen ved å bruke aske som gjødsel, har lenge vært sett på som en miljømessig grønn løsning på et ellers ubehagelig avfallsproblem.

- Men det er en utbredt misoppfatning i mange miljøer at planter ikke tar opp tungmetaller fra jorda. Teorien er gjerne at høye verdier av tungmetaller skyldes menneskeskapt forurensning. Geokjemikere har imidlertid i 50 år brukt planter for å undersøke metallforekomster. Planter tar opp alle kjemiske elementer, inkludert tungmetaller, og kan utvikle disse til overraskende høye verdier. Tungmetallene som er funnet i aske i dette prosjektet, stammer alle fra en naturlig kilde og skyldes ikke forurensning, understreker Clemens Reimann og Arnold Arnodussen.

Miljøtrussel

Forskerne viser til at når denne typen aske fra trevirke brukes som gjødsel, vil den også påvirke pH-verdiene i overflatejorden:

- Utviklingen av sur jord er en naturlig prosess i det kalde og våte klimaet i Skandinavia. Ved å gjødsle med aske som inneholder tungmetaller får vi en forandring i sammensetningen av de organiske lagene. Både næringsstoffene og tungmetallene blir raskere løst opp og senere funnet igjen i vann, i andre planter, i dyr og til sist i mennesker.

Verken i Norge eller i mange andre europeiske land er bruken av aske fra biobrensel regulert.

- På grunn av den stadig økende interessen for nettopp biobrensel, er det derfor viktig å vurdere avfallsproduktet. Store mengder med aske kan bli en alvorlig, naturlig miljømessig trussel. Det er et øyeblikkelig behov for både å regulere bruken og å bestemme maksimumsgrenser for tungmetaller i denne typen aske.

En publikasjon med resultatene av studien ble nylig presentert i ”The Science of the Total Environment”.