MILJØGIFT

Det er gjort en undersøkelse for å avklare mulighetene for å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. Solid Phase Extraction (SPE). Det er utført egne ekstraksjonsforsøk for henholdsvis organiske miljøgifter og humusbundne metaller. Millipores patron Sep-Pak tC18 Environmental er brukt ved ekstraksjonene. Forsøket med organiske miljøgifter er utført med basis i Environmentnal Protection Agency's metode 525 og avgrenset til 8 komponenter innen giftgruppen Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH). PAH ble vasket ut av patronen med diklometan og bestemt v.hj.a. gasskromatografi/masse-spektrometri (GC/MS). De av komponentene acenaften, fluoranten, naftalen, antracen, fluoren, fenatren, acenaftylen og pyren som i utgangspunktet var tilstede i prøvene, ble alle ekstrahert og utvasket slik at de lot seg bestemme i eluated fra patronen. Metallinnholdet i ekstrahert humus er belyst ved analyse av prøvene før og etter ekstraksjon. Bestemmelsene er utført .hj.a. Inductively-Coupled Argon Plasma (ICAP). Innholdet av A1, Fe, Ti, Mn, Cu, Zn, Mg, Ca, Ba og Sr var i de fleste tilfeller markant lavere etter ekstraksjonen. Det går fram av litteraturen at SPE er tatt noe i bruk for bestemmelse av organiske miljøgifter, og i forskning på humus-stoffer og deres egenskaper. Undersøkelsen viser at det bør være mulig å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. SPE, men for å nå fram til hensiktsmessige kvantitative analyseprosedyrer vil videre studier og forsøksarbeid være nødvendig. Som et biprodukt av undersøkelsen er det konstantert at patronen kan avgi betydelige mengder Si, og at metallinnholdet i humusekstrakter kan være sterkt avhengig av lagringstid.

Basert på datagrunnlaget i denne rapporteen samt historiske undersøkelser skal det være mulig å avgrense områder som sannsynligvis er forurenset og å lage aktsomhetskart for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim. Slike kart vil danne basis for videre forvaltning av forurenset grunn og sedimenter i kommunen. Konsentrasjonene av arsen. bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, 16 PAH og 7 PBC er kartlagt i 90 prøver fra 41 stasjoner i havnebassenget i Trondheim. På hver stasjon er det tatt ut 1-5 prøver av forskjellige dyp. Konsentrajonene av TBT er kartlagt i 0-2 cm dyp på 19 av stasjonene og i 3 blandprøver. Utvalgte blandprøver er analysert for innhold av total organisk karbon og kornfordeling. Konsentrasjonene av arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, 16PAH og 7 PCB er kartlagt i 262 lokaliteter på land fra 0-1 m dyp. På 248 av stasjonene er de uorganiske parameterne også bestemt i en bunnprøve på inntil 5 meters dyp, mens PAH og PCB konsentrasjoner er bestemt i 34 bunnprøver. I havnebassenget er det særlig TBT, PAH og PCB som utgjør den alvorligste forurensningen, tungmetaller er hovedsakelig konsentrert i Ilsvika/Fagervika. På land skiller bly og PAH seg ut som typisk byforurensning, mens det er enkelte spredte høye konsentrasjoner av andre tungmetaller. Det er avdekket to lokaliteter som bør følges opp med videre undersøkelser og tiltak. Kommunen ble varslet om dette og setter i verk videre arbeid.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt jordforurening i Orkdal med særlig fokus på mest følsom arealbruk, dvs. lekeplasser, barnehager og boligområder. Til sammen 61 prøver er tatt fra 9 barnehager i kommunen. I 8 av barnehagene har jorden for høyt innhold av arsen i forhold til en anbefalt tiltaksgrense på 20mg/kg, beregnet av Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa). Et gjennomgående trekk er at man finner høye konsentrasjoner av arsen ved og under trykkimpregnert trevirke. Dette skyldes utlekking av arsensalter fra materialet. Tiltak er nødvendig i de 8 barnehagene. De fleste prøvene fra boligområdene i Orkanger er uforurenset eller lite forurenset med tungmetaller, men noen få prøver har et meget høyt innhold av bly og sink. Industriområdet på Nakken er regulert som "Idretts/leik/park/friområdet. Overflatejorden fra dette industriområdet har et svært høyt innhold av tungmetaller og PAH. Det er sannsynligvis spredning av miljøgifter til sjøen. Det må presiseres at prøvene represener det øverste jordlaget. Det bør gjennomføres en miljøteknisk grunnundersøkelse på Nakken, inkludert en risikovurdering for human helse og økosystem. Industriområdet ("Vigor") preges av punktforurensning som søl direkte rett på bakken. Det er påvist betydelig forurensning med kobber, nikkel, bly, krom, sink og arsen. Massene på området har god permeabilitet er god, og at faren for utlekking til elva og sjøen er til stede ved stor forurensningsbelastning. Industriområdet Beitøra-Laksøra må betraktes som lite forurenset med tungmetaller innenfor det prøvetatte området. Det er ikke tatt prøver fra den avstengte delen av området. Det er påvist noe forhøyede sinkverdier i 3 prøver i forhold til SFTs normalverdi for mest følsomt arealbruk.

Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning. Det er innsamlet og analysert prøver fra lokalitetene for å få en oversikt over metallnivåer og i enkelte tilfeller også konsentrasjonen av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). SFTs normverdier (99:01) er brukt som veiledning for graden av forurensing. Resultatene viser følgende: For samtlige lokalitetene er det funnent forhøyede verdier av metaller For 10 ut av 13 prøver er det meget sterkt metallforurensede restmaterialer Spesielt arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) forekommer i meget høye konsentrasjoner i flere av prøvene. PAHverdiene er lavere enn SFTs normverdier De sterkt forurensede restmaterialer fra den ulovlige søppelbrenning tilsier, at restprduktene må sikres og tas vare på under kontrollerte forhold. Dette gjelder spesielt finstoff materialet i asken som lett vil bli spredt til andre deler av miljøet. De lett tilgjengelige søppel brenning plassene tilsier at mennesker kan bli eksponert direkte for metaller.

64 prøver av sandfangsmaterialer er samlet inn og analysert for innholdet av miljøgifter som et ledd i en undersøkelse av nåværende aktiv spredning av forurensning fra land til sjø rundt Bergen havn. I tillegg er det blitt fjort en oppfølgende undersøkelse der ett sandfang ble prøvetatt på nytt i tillegg til ekstra prøver fra et sandfang i samme område, samt prøver fra kommunens og Statens vegvesens deponikammer for sandfangsmaterialer i Rådalen deponi. Det ble også foretatt en undersøkelse av Puddefjordsbrua som mulig kilde til PCB-forurensning.

Resultatene indikerer omfattende aktiv spredning av polyklorerte bifenyler (PCB), sink (Zn) og bly (Pb) fra landkilder med stor utbredelse til det marine miljøet.

Tinn (Sn) og kobber (Cu) synes å ha en aktiv spredning fra kilder med begrenset utbredelse.

Forkortet:
Statens Vegvesen har i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlagt innholdet av PCB, PAH og tungmetaller i asfaltdekker fra Kristiansand, Oslo og Bergen. Totalt er det analysert 63 asfaltkjerner, som har omfattet flere typer asfaltdekker, gammel og ny asfalt samt vegoppmerking.
Det er kun påvist PCB i 1 av 63 prøver, i tillegg til spor i noen få enkeltprøver. Den ene prøven med forhøyet PCB-konsentrasjon var fra Osloområdet. Asfaltkjernen ble analysert to ganger, med en gjennomsnittskonsentrasjon p 67 ug/kg i de to analysene. Oppfølgende undersøkelser av enkeltsjikt for denne prøven viste spor av PCB-forurensning i det øverste (nyeste) sjiktet.
etc

Jernbaneverket foretar jevnlig rensing av ballastmasser langs jernbanesporene i forbindelse med vedlikehold av ulike jernbanestrekninger. Total sporlengde i norsk jernbanenett er 4087 km og består av 35 baner og linjer. Rensingen av ballasten produserer store volum med masser med kornstørrelse < 4 mm ("ballastavfall"), som hittil har vært deponert ved siden av jernbanesporet, på Jernbaneverkets grunn.
De påviste konsentrasjonene av miljøgifter i ballastmassene ligger langt under grensene for farlig avfall. Det generelle nivået av arsen og tungmetaller i ballastmasser er lavt, selv om enkelte høye verdier av noen av metallene kan forekomme, spesielt på enkelte strekninger. Det kan derfor konkluderes med at forurensningsbidraget fra togtrafikk og jernbanedrift vanligvis er svært lavt når det gjelder innhold av arsen og tungmetaller i ballastmasser.
Jernbaneverket må gjennomføre en såkalt basiskarakterisering av ballastmassene (jmf. 1.1 Vedlegg II). Dette inkluderer undersøkelser av kjemisk sammensetning og utlekkingspotensiale. Videre testing for å underbygge opplysninger om sammensetning og utlekkingspotensiale kan også bli aktuelt (jmf. 1.2. Vedlegg II). Avfall som produseres jevnlig, må verifiseres minst én gang per år ved å kontrollere utvalgte kritiske parametre.
Ballastmassene kan saksbehandles etter to regelverk: 1) Avfallsforskriftens kapittel 9, hvor Fylkesmannens miljøvernavdeling er ansvarlig myndighet, og 2) Forurensningsforskriftens kapittel 2 hvor kommunen er ansvarlig myndighet.
Jernbanenettet berører 18 av landets fylker og et stort antall kommuner. Dette vil gjøre saksbehandlingen knyttet til håndtering av ballastmassene meget uoversiktlig og sannsynligvis lite forutsigbar. En rammetillatelse for håndtering av ballastmasser bør gis av SFT.

Denne rapporten gjennomgår kjemiske data fra tidligere undersøkelser av miljøgifter i ballastmasser. Tilgjengelige data er sammenstilt og kommentert for å gi en oversikt over det man i dag vet om det generelle nivået av ulike stoffer, hvilke stoffer som utpeker seg som de mest problematiske og hvilke områder der det fortsatt finnes for lite informasjon.
Det generelle nivået av arsen og tungmetaller i ballastmasser er lavt, selv om enkelte høye verider av noen av metallene kan forekomme, spesielt på enkelte strekninger. Det kan derfor konkluderes med at forurensningsbidraget fra togtrafikk og jernbanedrift vanligvis er svært lavt når det gjelder innhold av arsen og tungmetaller i ballastmasser.
Selv om datagrunnlaget er noe mindre, kan det også slås fast at PCB, plantevernmidler og asbest forekommer i liten grad i ballastmassene.
PAH-kongeneren benzo(a)pyren er den miljøgiften som representerer det største forurensningsproblemet. Selv om man utelater spesielle strekninger som Ofotbanen og Lieråsen tunnel, overskrider over 30% av prøvene SFTs gjeldende normverdi for benzo(a)pyren på 0,1 mg/kg. 74% av prøvene overskrider den foreslåtte normverdien på 0,01 mg/kg.

I faget KJ3071 Anvendt geokjemi, ble det i 2007 gjennomført en kartlegging av innholdet av miljøgifter (metaller, PAH, TBT og PCB) i: flomsedimenter fra et profil i en elveslette på Stavne, sandbanker fra Nidelva
, sandfangsmasser fra tre områder (St. Olavs hospital, Ladebekken og Nyhavna), jordprøver fra Nyhavna, måling av metallinnhold i maling fra 80 husfasader i de tre områdene.
Ut fra konsentrasjonene av miljøgifter (arsen, metaller, PCB, PAH og tinnorganiske forbindelser) i flomsedimentene og sandbankene kan det dokumenteres sedimentene i Nidelva er rene og at Nidelva ikke er en viktig kilde til forurensning av havnebassenget.
Det er påvist flere aktive forurensingskilder i Nyhavna området (PCB, PAH, BaP, TBT, Pb, Cu og Zn).
Rive- og byggeaktiviteten ved St. Olavs hospital har sannsynligvis ikke bidratt med forurensning til Nidelva. Tilsvarende aktivitet ved Ladebekken har resultert i en viss spredning av PAH-forbindelser og metaller til sandfagsmassene. Der er uklart om dette skyldes riveaktiviteten eller et bidrag fra forurenset jord i dette arealet.

NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overfiatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført i 1998. Det ble utført analyser for de organiske forbindelsene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner(PAH) samt klorerte dioksiner/furaner.
En svak antydning til høyere konsentrasjoner av organiske forbindelser er tilstede rundt forbrenningsanlegget, men et klart mønster kan ikke påvises. Ingen av prøvene overskrider tiltaksgrensen for dioksin/furan for jord i barnehager og lekeplasser på 20 ng WHO-TEQ/kg. Dioksinprofilene for jordprøvene og røykgassen fra forbrenningsanlegget Viser store likheter, hvilket kan tyde på at forbrenningsanlegget bidrar som en kilde til dioksin i jord i Rådalen. Medianverdien til både PCB og PAH ligger under SFTs normverdier og er svært lave.
Det er foretatt nivåjusteringer av resultatene for tre av åtte rapporterte uorganiske stoffer slik at resultatene ide to undersøkelsene er sammenlignbare. Resultatene indikerer at metallkonsentrasjonene ikke har forandret seg på denne tid. Metallkonsentrasjonene påviser en jevn geografisk fordeling eller spredning over hele prøvetakingsområdet.