KORNFORDELING

Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.

Kartlegginga bygger på overflatevurdering av avsetningene der det ikke finnes andre data. Det er samlet inn 63 løsmasseprøver i området.

Kvartærgeologisk kartlegging i M 1:50 000 er utført i Bjøllådalen og Harodalen på Saltfjellet etter oppdrag fra Saltfjell-Svartisen utvalget i Bodø. Området omfatter midtre og nordre del av Bjøllådalen, samt søndre del av Harodalen. Det vil senere inngå som deler av de kvartærgeologiske kartene 2028 I. Beiar- dalen og 2028 II Bjøllådal, M1:50 000. Prøver er analysert for kornfordeling. Isbevegelsene og isavsmeltingsforløpet er rekonstruert.

Kartblad 1117 IV er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. På grunn- lag av isskuring er to isrørsleretningar av ulik alder rekonstruerte, ei vestleg som må vere av pre-Yngre Dryas alder og ei NNV som korresponderar godt med Yngre Dryas - endemorenen. Kornfordeling og bergartsinnhold av lausmassane er undersøkt. Morenematerialet er gjennomgåande sandig og grusig. Morenematerialet må karakteriserast som lokalt. Breelvmateriale er funne på Furuneset. Furset og ved Askvoll sentrum. Ingen av sand- og grusførekomstane er økonomisk drivverdige. Ein del av urane i Askvoll-området er godt nyttbare som fyllmasser. Karakteristisk for området er store areal med tynt humusdekke, oftast med røsslyng over. Ein har prøvt å skilje ut desse areala på kartet. Det norske myrselskap har gjort omfattande granskingar i området, og omtalen av myrane byggjer også på deira resultat.

Det kan påvises en Mo-anomali i den tunge delen (Spv. 2.96 g/cm3) av grov- fraksjonen (-600 +180) i bekkesedimenter fra Høverelva. Anomalien kan skilles fra en sterk, men "falsk" anomali ved at den siste viser omtrent samme Mo-gehalter både i lett. og tungfraksjon.

Kvartærgeologisk kartlegging i Lierdalen startet opp i 1978. Formålet med arbeidene var å fremskaffe et detaljert kartmateriale over de mektige løs- massene i dalen. Arealene under øvre marine grense (ca. 200 m o.h.) mellom Drammensfjorden og Holsfjorden ble kartlagt i M 1:20 000 etter tradisjonelle feltmetoder. Det ble bare benyttet lettere utstyr som spade og stikkbor til jordartsobserasjon og prøvetaking. Ingen kartblad er ferdig kartlagt. Deler av 6 blad er sammenstilt og kopiert ved Cibachrome fargefoto i full skala (Tegning 2.3.2.2/4. 1814.4). Finkornige hav- og fjordavsetninger med stor mektighet er dominerende løsmassetype i dalen. Fire israndavsetninger av varierende størrelse samt noen andre små breelvavsetninger representerer verdifull sand- og grusressurser. Det er ikke foretatt spesielle undersøkelser av løsmassenes mektighet, sammensetning og egenskaper, men dette vil bli ut- ført i 1979.

Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.

Kornfordelingen har innflytelse på den mineralogiske og kjemiske sammensetning til bekkesedimentprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å skaffe noen data for i hvilken grad kornfordelingen i bekkesedimentene varierer i frak- sjonen -0.18 mm. To bekker er detaljprøvetatt. For å få frem størst mulig variasjon i kornstørrelse er prøveplassene valgt slik at både bakevje og midt- strøms lokaliteter er representert i materialet. I begge de undersøkte bekker varierer kornstørrelsene av sedimentene meget. Valg av prøveplass synes ikke å påvirke kornstørrelsen i -0.18 mm fraksjonen i avgjørende grad.

For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen. Utgangsmaterialet inneholdt 0,24 % Nb. Undersøkelsen viser at en mekanisk oppredningsprosess neppe er mulig.

I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.