Forbedrer geologiske kart over Norge

Image
Lina Bøe i samtale med en konferansedeltaker.
Lina Bøe i engasjert samtale om løsmassekartlegging i Norge. Foto: Gudmund Løvø
GÖTEBORG: Bare 30 prosent av Norge er kvartærgeologisk kartlagt i tilfredsstillende grad. Nå ønsker Norges geologiske undersøkelse (NGU) å forbedre sine løsmassekart.

«Mapping the Way in the Digital Day». NGU-forsker Lina Bøe leker med ordspill på posteren hun og flere andre NGU-ere presenterer på det 36. nordiske geologiske vintermøtet i Göteborg.

Her framgår det at de fleste kartene er fra før den digitale tidsalder, og at NGU nå ser på nye og forbedrede kartleggingsmetoder og standarder.

Data skal ut til folket: - Kvartærgeologiske kart av høy kvalitet gir viktig informasjon for mange brukere med ulike behov, blant annet innenfor arealplanlegging, miljøforvaltning, skredfarevurderinger, politikkutforming, forskning og utdanning, framgår det av posteren.

Slutten på siste istid

Nærmere 200 kvartærgeologer fra hele Norden har deltatt på vintermøet i år, ni av dem fra NGU.

Image
Anders Romundset
Anders Romundset presenterte metoder og modeller forskerne har tatt i bruk for å få klarhet i når istiden tok slutt i Sør-Norge - og hvor raskt tynningen av iskappen skjedde. Foto: Gudmund Løvø

På vintermøtets siste dag holdt NGU-forsker Anders Romundset et keynote-foredrag om arbeidet som er gjort for å få klarhet i tynningen av isdekket mot slutten av siste istid. Da siste rest av innlandsisen forvant fra dalbunnen ved Vinstra i Gudbrandsdalen, markerte det slutten på istida i det meste av Sør-Norge. Se ngu.no: Slik ble siste istid avsluttet i Gudbrandsdalen.

Image
Fredrik Høgaas
Fredrik Høgaas presenterte en ny hypotese på vintermøtet: En surgende isbre som beveget seg raskt nordover Rendalen for 10 400 år siden. I så fall er det den første som er registrert i den skandinaviske iskappen under siste istid. Foto: Gudmund Løvø

NGUs Fredrik Høgaas fulgte opp med et foredrag om kartlegging av landformene i Rendalen, slik de ble dannet mot slutten av siste istid. Han lanserte en ny hypotese: Vanntrykket mot den siste gjenværende iskappen fra den store bremdemte innsjøen Nedre Glomsjø, førte til at en istunge kollapset og beveget seg raskt nordover Rendalen før den smeltet ned.

Samtidig styrtet enorme smeltevannmasser gjennom isrestene i en katastrofeflom sørover. Se også ngu.no: Nedre Glomsjø og Jutulhogget – en historie om is og vann.

Nestor hedret med pris

Over 40 NGU-ere har bidratt med foredrag eller som medforfattere under det nordiske geologiske vintermøtet, som ble avsluttet i Göteborg fredag 12. januar. Her har NGU også vært til stede med en stand, og NGU-forskere har presentert 12 egne postere under konferansen.

Image
Jan Mangerud på talerstolen.
Jan Mangerud holdt takketale etter prisutdelingen: «Iskappen over Skandinavia under siste istid. Hva jeg lærte og hvordan jeg har bidratt i løpet av mer enn 60 år » ... Foto: Gudmund Løvø

Nestoren i norsk kvartærgeologi, professor emeritus Jan Mangerud ved Universitetet i Bergen, ble hedret med «Nordic Geoscientist Award» under møtet. 86-åringen ble i fjor høst utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innenfor geovitenskapen.

Image
NGUs løsmassekart viser ulike typer løsmasser i ulike farger.
Nyhetsarkiv