Kvartærgeologiske kart beskriver utbredelse, egenskaper og mektighet av ulike jordarter, og forekomsten av ulike landformer.
Klassifiseringen i kartene gir en tolkning av opphavet til de ulike jordartene og landformene, dvs. hvilke prosesser som har skapt dem.
Eksempler på jordarter er hav- og fjordavsetninger, forvitringsjord og ulike typer skredavsetninger. Løsmassene består av ulike kornstørrelser i varierende blandingsforhold og med ulik oppbygning. Dette påvirker hvor utsatte de er for skred og annen massebevegelse.
Hvordan utføres kvartærgeologisk kartlegging?
NGUs kvartærgeologer gjør detaljerte undersøkelser i felt, basert på et forarbeid med studier av detaljerte terrengmodeller, kart og flybilder. Den kvartærgeologiske kartleggingen er basert på alt av tilgjengelig fagkunnskap, både i form av rapporter, vitenskapelige publikasjoner og data fra grunnundersøkelser.
I felt gjøres det stedfestede observasjoner, ofte ved hjelp av graving og ulike målinger. Prøvetaking og analyse av jordarter gjøres der det kan gi mer inngående kunnskap om jordartenes egenskaper og sannsynlig fordeling i dypet.
Der det er relevant, kan analyser og dateringer gi grunnlag for overordnete geologiske modeller for regional landskapsutvikling over kortere og lengre tidsrom, ofte tilbake til siste istid. Slik utviklingshistorie kan omfatte for eksempel havnivåendringer, isavsmeltingsforløp og tidligere skredhendelser. Dette kan blant annet gi kunnskapsgrunnlag om hvor utsatte løsmassene er for skred i ulike områder.
Hvem bruker kvartærgeologiske kart?
Kartene brukes av mange ulike aktører innenfor blant annet:
- Arealplanlegging.
- Næringsliv og ressursbruk.
- Samfunnssikkerhet og beredskap.
- Miljøforvaltning.
- Forskning og utdanning.
Kartene gir en detaljert dokumentasjon og innsikt i naturhistorie, naturgrunnlag og lokale forhold i ulike regioner. De er derfor også mye brukt av enkeltpersoner, skoler og lokalsamfunn.
Hvorfor utfører NGU kvartærgeologisk kartlegging?
NGU har ansvar for å drifte og utvikle den nasjonale databasen, og kartet for løsmasser i Norge. Dette er en av NGUs mest brukte tjenester. Kartene er særlig viktige for bærekraftig arealbruk, for samfunnssikkerhet og i miljøspørsmål. NGUs kvartærgeologiske kartlegging utgjør i mange tilfeller grunnlaget for NVEs aktsomhetskart.
Kartene gjør at NGU bidrar til økt kunnskap om geologiske forhold, noe som gir et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, og følgelig økt samfunnssikkerhet.
Kartene er også et viktig grunnlag for avgrensing og bruk av geologiske ressurser som grusforekomster og grunnvann. Løsmassekartet er viktig for all arealplanlegging og -bruk.
