«Stille rom» - 80 år etter den bekmørke februarnatta

Image
Bilde av kunstverket "Stille rom"
«Stille rom» - to steinblokker til minne om skipene «Irma» og «Henry» skuer ut mot havet der det tragiske forliset skjedde for 80 år siden. Alle foto: Ane K. Engvik

«Irma»s møte med «Henry» for 80 år siden ble en av de mange store tragediene langs norskekysten under andre verdenskrig. I dag står to store steinblokker ytterst mot havet til minne om disse to skipene og alle de omkomne.

Slik beskrives hendelsen på informasjonsplansjen ved minnestedet:

«Februarkvelden er stille, stjerneklar og kald. To båter stevner nordover Hustadvika. Nordgående hurtigrute «Irma» har nettopp passert Hestskjæret fyr, og har tatt igjen den mer saktegående lastebåten «Henry». Det blir et kort og ulykksalig møte, et møte som blir deres felles tragiske skjebne.

Norge er i krig, og denne kvelden ligger to norske motortorpedobåter i skjul inne ved Averøy. De har fått ordre om å angripe en fiendtlig konvoi som er ventet. De ser de to skipene komme, og den tragiske torpederingen av «Irma» og «Henry» skjer.»

«Irma», bygd i 1905, ble senket 13. februar 1944. 61 reisende langs norskekysten omkom sammen med de fire sjøfolka på lasteskipet «Henry» denne bekmørke februarkvelden.

Stille rom

Det er lett å la seg gripe av historien når man skuer utover Hustadvika. Ytterst mot havet med utsikt til det tragiske åstedet. Minnestedet «Stille rom» er bygd for å romme nettopp sorg, savn, ettertanke og forsoning.

Image
Havet ved Hestskjær fyr.
Her ute i Hustadvikas havgap, ved Hestskjær fyr, var åstedet den tragiske natta 13. februar 1944.

Midt i et område hvor stormene kan herje havet i et frådende opprør, er rommet for ettertanke ekstra sterk på rolige dager. To store steinblokker er sirlig slipt ut av fjellet og løftet på plass. Til minne om de to skipene og alle som var med dem. Stillheten gir en ekstra gjenklang i rommet mellom steinveggene, og i berggropen dannet under uthuggingen.

Stein for tilhørighet

Minnesmerket illustrerer også nytten vi som samfunn har av stein på så mange måter. At historiene fortalt gjennom stein er viktige som kultur- og historiebærer.

«Stille rom»s bruk av den «ikke-reiste» steinen gir en ekstra tilhørighet. Midt i et stort geologisk område hvor evigheten har formet berget, er steinblokkene løftet opp i dagen og forankret på stedet. I det tredimensjonale snittet som billedhoggeren har slipt fram, kommer gneisen, en bergart som ofte blir oversett, vakkert fram med båndingen sin i veggene.

Stein som formidler

Steinblokkene tar vare på den nære historien vår her midt i havgapet. Men formidler også med mineralene og strukturene i bergarten en naturhistorie som strekker seg over en milliard år tilbake i tid.
For oss geologer er kunstverket samtidig et klassisk lærebokeksempel på tredimensjonal geologi. Der sidene av steinblokkene illustrerer hvordan bergartsstrukturens uttrykk er avhengig av snittet man observerer.

Med kjennskap til geologien rundt, vet vi at gneisen har en 1650 millioner år historie bak seg. Og at den flytende strukturen vi ser i dag ble formet i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen dypt i jordskorpen for rundt 400 millioner år siden.

Til minne

Minnesmerket er laget av billedhoggeren Geir Stormoen. Til minne om de omkomne etter krigsforliset til hurtigruteskipet «Irma» og lastebåten «Henry». Minnestedet ligger ved fiskeværet Røeggen ytterst i nordmørekommunen Averøy. Det ble offisielt avduket av H.M. Kong Harald V 16. september 2002.

Informasjonstavla forteller: ««Irma» og «Henry»s skjebne er et vondt minne, og er spesielt vondt fordi det var nordmenn som krevde nordmenns liv».

Image
Nærbilde av minnesmerket.
Blokkene, som sirlig er slipt ut og løftet opp på stedet, viser oss betydningen av stein som kulturbærer og historieformidler. De tredimensjonale blokkene gir oss samtidig et klassisk eksempel på hvordan bergartsstrukturens uttrykk er avhengig av snittet man observerer.