Havbunnskartlegging i skyggen av Troll

Image
Solnedgang ved Troll-feltet
Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har startet havbunnskartlegging på Vestavind B i Nordsjøen. I horisonten skimter vi oljeplattformer fra Troll-feltet. Alle foto: Mareano

Mareano-programmet har startet kartleggingsarbeid på havbunnen i et område som er aktuell for mulig framtidig vindkraftutbygging i Nordsjøen. I denne bloggen forteller NGUs toktdeltakere hva som skjer ved Troll-feltet.

(Blogginnlegget er skrevet i samarbeid med Kyrre Heldal Kartveit i Havforskningsinstituttet).

Årets første Mareano-tokt har satt søkelyset på områdene rundt Troll-feltet i Nordsjøen. Her kartlegger vi bunnforhold og naturmiljø i området Vestavind B.

Vestavind B ligger i den vestlige delen av Norskerenna vest for Sognefjorden. Området er ett av flere som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pekt ut som kandidat for mulig framtidig vindkraftutbygging. Her finner vi samtidig et av Norges største og viktigste olje- og gassfelt, nemlig Troll.

Image
Kart over kartleggingsområdet.
Årets første Mareano-tokt kartlegger den sørlige delen av området Vestavind B (det sørligste arealet med rødt omriss). Området ligger i Norskerenna, og her finner vi også Troll-feltet. Vanndypet varierer mellom 310 og 340 meter. Dypet øker til rundt 400 meter inn mot Norskekysten, men dypeste del av Norskerenna er imidlertid i Skagerrak, med rundt 700 meter.
Image
Spyling av sedimenter
Her er biologene i full gang med å spyle sedimenter og vaske ut smådyr fra bunnprøver tatt med grabb. Dyrelivet er en viktig faktor når en skal kartlegge naturmiljøet.

En renne fylt av slam

Norskerenna kan følges fra innerst i Skagerrak og rundt kysten opp mot Måløy. Renna er dannet av isbreer som skuret langs havbunnen og gravde ut sedimentene. Mesteparten av denne erosjonen skjedde i siste del av istiden, som varte i rundt 2,6 millioner år.

Før istiden var dypeste del av Nordsjøen lenger vest, i en fordypning som strakk seg sørover mot Nederland. Dette dype havområdet ble imidlertid fylt opp av sedimenter transportert med isbreer og elver før Norskerenna ble dannet.

Image
Kabelgrøft på havbunnen
Kabelgrøft i havbunnen i sedimenter som består av finkornet slam. Legg merke til sjøpølsen i bunnen av grøften.
Image
Rørledning på havbunnen. Den ligger på en fylling av pukk hentet fra land.

I dag fanger Norskerenna opp en stor del av de finkornete sedimentene som avsettes i Nordsjøen. Bunnprøvene vi får opp på Mareano-tokt herfra består derfor mest av slam. Dette er sedimenter som egner seg godt for analyser av dagens miljø- og forurensingssituasjon, og til å studere hvordan situasjonen har utviklet seg over tid. I Troll-området ligger det opptil 50 meter med slam avsatt på havbunnen etter at isen forsvant.

Lett å grave i

Sedimentene er også lette å grave i, noe som blant annet utnyttes av oljeindustrien, som legger kabler i grøfter på bunnen rundt oljeplattformene. Andre steder ligger det rørledninger der en har brukt pukk fra land som et stabilt underlag for å beskytte rørledningene mot skader.

Image
Bilde av seismikklinjer
Sedimentekkolodd (Topas) viser lagdelte, finkornete slamavsetninger avsatt på havbunnen etter slutten av siste istid i området Vestavind B, ikke langt fra Troll-feltet. De små nedsenkningene i havbunnen er pockmark, som representerer groper i havbunnen der det har strømmet ut væske eller gass. Lagdelte, glasimarine sedimenter ble avsatt under isavsmeltingen på slutten av siste istid.
Image
Utsnitt fra NGUs kart over maringeologi

Ref.: Ottesen, D., Batchelor, C.L., Dowdewell, J.A. & Løseth, H. 2018: Morphology and pattern of Quaternary sedimentation in the North Sea Basin (52–62°N). Marine and Petroleum geology 98, 836-859.