De fleste av oss bor gjerne ved sjøen, skogen eller med fjellet rett i nærheten. Og noen av oss bor langs Norges uendelige fjellrekke. Fra kjøkkenvinduet får jeg selv et glimt av fjellrekka innerst i en av Mørekystens fjorder.
Når tåka letter kan tinderekka være uendelig. I høstferien valgte jeg meg et av våre eksotiske fjellmassiver, et som nordmøringene og romsdalingene har felles; Trolltinden, Åbittind, Blåfjellet, Skjorta, Ryssdalsnebba, og den skarpeste av dem alle, Skrommelnebba. Det kan være utfordrende å nå toppen av tindene, men foten av fjellene er lett tilgjengelig langs veiene.
De magiske turene starter i tåka
Møreværet er alltid utfordrende, men denne ene dagen ble det meldt bra vær i en ellers vekslende måned preget av regn, tåke, torden, flom og ras. Ustadige varsler om lyn og torden truet likevel toppmålet vårt. Turen startet i tett tåke, håpet om sol var i sikte.
De mest magiske fjellopplevelsene får man når man nettopp kommer over tåka. Med sola som bryter gjennom, og utsyn over tinder stikkende over skydekket så langt øyet rekker. Dette fikk vi oppleve denne dagen.
Det var Skrommelnebba som ble mitt prosjekt denne sesongen. Ja, faktisk så fryktinngytende skarp på avstand at jeg fant det best å melde meg på fellesturen til DNT for å nå toppen.
Det viste seg at fellesturen ikke bare ga trygghet på den utfordrende veien. Men også flott felleskap med fjellfolk - spennende samtaler, utveksling av turerfaring og gledelig gjensyn med tidligere turfølge.
Trygg hele veien
Praten gikk løst, på vei oppover diskuterte vi navnet Skrommelnebba. Et raskt søk på det store internettet ga oss rett, at Skrommel på nordmørsdialekt betyr skrammel. Så er det heller ikke så rart, den kvasseste eggen i fjellmassivet har nok ofte skramlet. Oppover eggen måtte vi klyve på alle fire, over faste fjellblokker stadig oppkuttet av sprekker og kløfter, klare til å bli de neste som skramler ned fjellsidene.
Altså fjellblokkene da, ikke vi. Selv om toppeggen så skarp ut på avstand, var det rom nok til å føle seg trygg hele veien.
Med naturkunnskap på veien
Erfaringer ble utvekslet. Med tørt berg var den svarte laven overraskende glatt av fuktigheten etter tåka som nettopp hadde letta. Selv i det øverste golde landskapet kan fjellet by på så mangt, mellom de golde steinklippene lyste issoleia opp fra ingenting, den grå gneisen skjulte flotte mineraler; røde store granater, glimmer som glimret og nåler av sillimanitt.
Utsikten over landskapet illustrerte minnene fra istiden med u-formede daler, isforma botner og avsetninger i store morenehauger. Variasjonen i fjellformer ble bekreftet som bergartsgrenser mellom den vanlige vestlands-gneisen og massive bergarter, noen av dem fraktet opp helt fra jordas indre.
Slik pratet vi oss vimsende vekk på eggen opp mot toppen. Da var turlederens oppstrammende påminning om det meldte vekslende vær og torden, effektiv. Alle nådde målet med god klaring denne dagen.
Nyt naturen og turen dere, og god høstferie!