August 2nd 2015

Den gamle kvinnen og havet


Den brede ryggen til Lekamøya troner på et fjellplatå 106 meter over havet. Så høyt sto havet for vel 12.000 år siden.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.

Vi har tatt oss opp på et fjellplatå 106 meter over havet på øya Leka i Nord-Trøndelag. Øya er kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. Her troner sjømerket Lekamøya rett over oss, som en sterk, krumbøyd kvinne, 20 meter høy.

- Det er svært mye spennende geologi i denne vesle kommunen, forklarer forsker Fredrik Høgaas ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han er ikke det minste forundret over at øykommunen med 574 innbyggere for noen få år siden gikk til topps som landets geologiske monument. Nå er han her for å kartlegge løsmassene, som jord, sand og leire, og for å vise oss hvordan det spektakulære landskapet har utviklet seg gjennom de siste 15.000 årene.

Sagnomsust

I følge sagnet flyktet Lekamøya sørover da hun ble begjært av Hestmannen, som skjøt en pil for å stanse henne. Pilen traff imidlertid Torghatten, mens Lekamøya kom seg i land på Leka før hun, sammen med de andre kjempene, ble til stein da sola rant.

I virkeligheten var hun bare en del av berggrunnen. Mot slutten av siste istid ble landhevingen og tilbakesmeltingen av storisen avbrutt av en brutal kuldeperiode. I noen iskalde hundreår rykket breene fram igjen, sjøisen slo og bølgene banket inn over land, og satte vannrette hakk i fjellsidene langs store deler av Lekas østside.

Forsker Fredrik Høgaas peker ut strandlinja i fjellet i bakgrunnen (innslaget merket med rødt). Frost og sjøis har arbeidet hardt for å lage linja.

Strandlinjer

Støypet ser ut som en sal. Strandvollen er dekket av godt formede
rullesteiner, rundet av havet som slo inn fra begge sider for flere
tusen år siden.

- Slik ble Lekamøya meislet ut i landskapet og slik kan vi finne tydelige spor i terrenget etter strandlinja fra denne perioden for om lag 12.000 år siden, forteller Fredrik Høgaas.

Strandlinja markerer altså ikke det høyeste nivået havet gikk etter siste istid, men nivået der de geologiske kreftene fikk arbeide lengst.

Også andre steder på øya ser vi hvordan utviklingen har forløpt etter siste istid. Støypet, en salformet strandvoll med rullesteiner 90 meter over dagens havnivå, ser ut til å være vasket i en vaskemaskin. Bit for bit er avsetningene her blitt slipt ned og polert til perfekt rundede  steiner av utallige bølgeslag.

- Steinaldermenneskene fant boplasser rike på mat i dette området, men da stormene raste som verst må det ha vært fryktelig ugjestmildt her, mener Høgaas. 

I grenseland

Leka ligger i et geologisk grenseland. På yttersida reiser det seg nakne og gulrøde fjellformasjoner, som i et goldt landskap fra amerikanske westernfilmer. Trær og blomster er nærmest borte, bergartene inneholder få næringsmineraler for vekst.

Vi går på en eldgammel havbunnsskorpe, en ørliten rest av jordskorpa som ble presset opp da den amerikanske jordskorpeplaten kolliderte med den europeiske for 400-500 millioner år siden. Da de to skilte lag, hadde verden blitt snudd opp-ned på Leka.

Havbunnsskorpen, som egentlig hører hjemme flere kilometer nede i jordkloden, la seg på overflaten og åpnet samtidig for et glimt helt ned til mantelen.

Etter to kilometer gange over karrig gulrødt månelandskap, kommer vi til Moho, det geologiske bakvendtlandet hvor geologer med trente øyne kan se snittet mellom havbunnsskorpe og mantel i Jordens indre.

Moho. Verden er snudd opp-ned på Leka. Trente geologer kan se inn i grenselandet mellom jordskorpe og mantel. Her går vi på bergarter vi normalt finner flere kilometer under oss.

Kartlegging

- Kunnskapen om Lekas natur og geologi er samlet inn gjennom mange tiår og forvaltes som et felles gode, slik det blir gjort med all geologisk kartlegging og forskning, forklarer Fredrik Høgaas.

- Kunnskapen er viktig for blant annet arealplanlegging, utbygging og turisme. Jeg tror for eksempel ikke at det er mange turstier i verden som er skiltet til Jordens indre, sier han.

Strandflaten er godt utviklet på Leka. Den er preget av grunt hav, øyer og skjær, og et lavtliggende fastland som ender i en bratt skrent eller høyere fjell i bakkant.