June 18th 2015

Geologi-skattene på Ramså


Bergartene i fjæra ved Ramså, er noen av de aller yngste på hele fastlands-Norge. (Foto: Gudmund Løvø)
Det lille stedet Ramså på Andøya skjuler geologiske skatter. I sommer har NGU boret i bakken for å finne ut mer om den unike undergrunnen.

Bratte fjell på andre siden av Andøya, flater ut i store sletter ned mot Ramså. Her har det blitt dannet et naturlig basseng etter siste istid, hvor nye bergarter har dukket fram.

Sandsteinene som blottes i Ramså-fjæra, er blant de yngste bergartene i hele landet.

Kritt og Jura

- Så ungt berg som dette finnes ellers bare til havs, på sokkelen, forteller NGU-forsker Marco Brønner. Han er på Andøya i noen regnfulle junidager for å bore og undersøke undergrunnen på Ramså.

- Disse bergartene stammer fra de geologiske tidsaldrene Kritt og Jura, forklarer Brønner.

I tilfelle er de om lag 170-70 millioner år gamle. Det er kanskje ikke det man forbinder med begrepet "ungt", men i geologisk sammenheng er det så absolutt det. Til sammenligning ligger det en gneis litt lenger borti Andøy-fjæra, som er datert til ca. 2,65 milliarder år...

Prosjektleder Marco Brønner på boreområdet på Ramså. Boredrillen er leid inn fra selskapet "Geodrilling".
Prosjektleder Marco Brønner på boreområdet på Ramså. Boredrillen er leid inn fra selskapet "Geodrilling".

Dypforvitring

For Brønner er det imidlertid ikke nok å bare se på de unge bergartene på Ramså. Han vil lengre ned i dypet, og sender borkrona videre. Målet er å komme seg helt ned til grunnfjellet som skal ligge på ca. 100-300 m dybde

For under de purunge bergartene, der det burde ligget knallhardt berg, møter boret oppsprukket fjell og en helt spesiell type leire. Saprolitt kalles denne bergart, som egentlig er knust og forvitret berggrunn, og som lå beskyttet under de yngre bergarter mens istidene raserte landet.  

Trolig har forvitringen skjedd mens Norge lå lenger sør på jordkloden, i nærheten av ekvator. På den tiden var det tropisk regn og varmt og fuktig klima over landet vårt, og det satte fart på forvitringen. Da istidene kom mange millioner år senere, ble det forvitrede berget et lett bytte for de store og tunge ismassene. Trolig er det derfor vi har fått de storslåtte slettene på Andøya og den spesielle strandflata langs hele Norge.

Spektakulært

- For meg som geolog er dette spektakulært og spennende! Første gang det ble boret her, var allerede i 1896, da Bergmester Dahl lette etter kull. Vi skal sammenligne deres tolkninger med våre observasjoner, og oppdatere med vår nye kunnskap. Dersom boringene våre viser at det er mye oppsprukket og forvitret fjell i dypet her, vil vi kanskje få en tydeligere forklaring på hvordan landskapet vårt har blitt som det har blitt, sier en opprømt Marco Brønner.

Han vet også at det sitter en oljenæring og venter i spenning på hva han finner ut om dypforvitring. Ikke fordi de vil bore etter olje her på Andøya, men fordi resultatene herfra kan fortelle noe om oppsprukket og forvitret fjell ute i Nordsjøen. Det er en kjent sak at det etableres oljereservoarer i slike bergtyper.

- Det siste store oljefunnet, på Utsirahøgda utenfor Rogaland, ble oppdaget nettopp i slikt landskap. Dette er den første av sitt slag på norsk sokkel, bekrefter Brønner.

- Samtidig vil kunnskapen være nyttig for dem som skal bygge undersjøiske tuneller. Vi har flere eksempler på problemer med slike tuneller fordi berggrunnen ikke var så sterk som man trodde. Sannsynligvis er dypforvitring en årsak til dette. Med kunnskapen vi finner i dypet på Andøya kan vi skaffe en bedre forståelse av fenomenet dypforvitring, og dermed forebygge og hindre farlige situasjoner i fremtiden, sier Brønner.